Verden

Krigen forverrer Russlands demografiske krise

KRIGEN I UKRAINA: Russlands krig i Ukraina forverrer den demografiske krisen som president Vladimir Putin har forsøkt å håndtere. Den kan i sin tur ramme økonomien hardt.

For et land som allerede sliter med en stadig mindre arbeidsstyrke på grunn av en mangeårig lav fødselsrate, innebærer krigen utfordringer som kan vare i årevis.

Mobiliseringen av hundretusener av menn i fjor fjernet dem fra arbeidsmarkedet, og fikk samtidig mange av de mer utdannede russerne til å flykte utenlands.

Mange av dem som ble mobilisert, kommer heller ikke tilbake, enten fordi de er døde eller fordi de er uføre.

– Russland mangler arbeidskraft, sier Aleksej Raksja, en demograf som tidligere arbeidet ved Russlands statistikkbyrå.

– Det er et gammelt problem, men det er blitt verre som følge av mobiliseringen og masseflukten til utlandet, sier han.

Lav fødselsrate

Russland arvet en lav fødselsrate da Sovjetunionen kollapset på 1990-tallet. Da var fødselsraten halvert på grunn av økonomisk tøffe tider og stor usikkerhet om framtiden.

Putin har siden forsøkt å oppmuntre familier til å få barn ved å hylle «tradisjonelle verdier» som en løsning på den eksistensielle krisen.

For å øke befolkningen har han blant annet tilbudt økonomisk bonus til alle familier som får et barn nummer to, og ytterligere bonus for hvert påfølgende barn.

Russland

Krig og korona

Russland har ikke kommet med oppdaterte tall på hvor mange soldater som har falt eller er såret i Ukraina siden september 2022, da forsvarsdepartementet meldte om 5.937 døde.

Vestlige kilder mener det er rundt 150.000 døde og sårede på hver side.

– Vi vet ikke akkurat hvor mange som har falt i den militære operasjonen, men 300.000 ble mobilisert, noe som i seg selv reduserer antall unge som arbeider, sier Natalja Zubarevitsj ved Moskvas statsuniversitet.

Krigstapene kommer rett etter den dødelige koronapandemien som rammet Russland særlig hardt, sier demografieksperten Igor Jefremov.

Offisielt døde rundt 400.000 russere av covid-19, men det faktiske tallet er trolig langt høyere, ikke minst på grunn av utbredt vaksineskepsis.

Manglende rekruttering

Gitt den synkende arbeidsstyrken er antakelig Russlands lave arbeidsløshet ikke et sunnhetstegn. Trolig er det tvert imot et tegn på manglende rekruttering. Mange virksomheter har problemer med å finne folk til å fylle stillinger.

En oversikt laget av den russiske sentralbanken bekrefter «akutt spenning», særlig i prosessindustrien, transport og vannforsyning.

En studie som ble offentliggjort i fjor av Høyskolen for økonomi, antyder at Russland må hente inn mellom 390.000 og 1,1 millioner innvandrere hvert år fram mot slutten av århundret for å hindre at befolkningen synker.

Men enkelte sektorer vil ikke være i stand til å kompensere for tapet av arbeidere, særlig industrier som krever høye kvalifikasjoner.

To utvandringsbølger

Raksja sier at Ukraina-krigen utløste to store utvandringsbølger «med mange høyt kvalifiserte folk, inkludert IT-spesialister» som forlot Russland.

Han antar at rundt 150.000 mennesker, 100.000 av dem menn, dro i februar og mars i fjor i ukene etter at krigen startet.

Da Putin kunngjorde mobiliseringen i september, regner Raksja med at ytterligere en halv million mennesker reiste fra landet.

Straff for å unngå militære

En ny lov som innfører straff for dem som unndrar seg militærtjeneste, kan føre til at mange av dem som reiste fra landet, blir utenlands for godt.

Likevel sier Zubarevitsj at 60 prosent av dem som reiste, fortsatt jobber for russiske bedrifter fra utlandet.

– Og noen av dem vil komme tilbake, mener han.

Les mer om mer disse temaene:

NTB

NTB

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden