Verden

Moderate Becirovic og Komsic får trolig følge av prorussiske Cvijanovic i bosnisk valg

De moderate kandidatene Denis Becirovic og Zeljko Komsic får trolig selskap av Zeljka Cvijanovic i Bosnia-Hercegovinas tredelte presidentskap.

Den moderate bosniske kandidaten Denis Becirovic ligger an til å sikre seg en plass, ifølge foreløpige resultater mandag morgen. Becirovic, som er fra det sosialdemokratiske partiet, har støtte fra elleve opposisjonspartier.

Mens Becirovic trolig tar det bosniske setet i presidentskapet, ser det ut til at Zeljko Komsic sikrer seg det kroatiske. Men de to får sannsynligvis selskap av Zeljka Cvijanovic fra det bosnisk-serbiske partiet, prorussiske SNSD.

Kreml har ofte blitt anklaget av Vesten for å forsøke å destabilisere landet og resten av Balkan gjennom sine serbiske allierte i regionen. Valget ble holdt i økende frykt for at Russland kan forsøke å gjenopplive konflikten i Bosnia for å avlede oppmerksomheten fra krigen i Ukraina.

Tre etniske grupper

Bosnias institusjonelle forfatning, ofte beskrevet som en av de mest kompliserte i verden, inngikk i en amerikansk fremforhandlet fredsavtale. Den avsluttet krigen på 1990-tallet mellom de tre etniske hovedgruppene – muslimske bosniaker, ortodokse serbere og katolske kroater.

Under vilkårene i avtalen ble Bosnia delt inn i to uavhengige enheter – den ene drevet av serbere og den andre delt av bosniaker og kroater – som har omfattende selvstyre, men er knyttet sammen av felles, multietniske institusjoner.

Alle landsomfattende handlinger krever enighet mellom de tre etniske gruppene.

Valgdeltakelsen var på 50 prosent, opp to prosentpoeng fra forrige valg i 2018. Hvis de foreløpige resultatene slår til, vil Cvijanovic fra SNSD ta over setet fra sin tidligere partileder Milorad Dodik. Dodik stiller heller til valg i enheten som styres av bosniaker og kroater i stedet for å kjempe om en plass i det nasjonale presidentskapet.

Skarpere skille

Bosnia-Hercegovina står overfor skarpere etniske skillelinjer enn ved tidligere valg, mener analytikere.

– De etniske skillelinjene er så dype at de nå er en reell trussel for Bosnias integritet og overlevelse som stat, sier den politiske kommentatoren Ranko Mavrak til AFP.

Landet rives av motsetninger mellom de tre største etniske grupperingene i landet. Ortodokse serbere og katolske kroater ønsker å løsrive seg, mens muslimske bosnjakene ønsker seg en mer egalitær stat.

De bosniske muslimene utgjør 50 prosent av befolkningen, de ortodokse serberne 30,8 prosent og de katolske kroatene 15,4 prosent av befolkningen.



(©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden