Etter 20 år er Taliban tilbake i presidentpalasset i Kabul. Forrige periode med islamistene blir husket for det brutale styresettet, sharialovgivning og undertrykking av kvinner og minoriteter.
Mens Taliban i en ny uttalelse på tirsdag sier at kvinner bør delta i regjeringsstrukturen, «i tråd med sharialovene», og forhandlingsdelegasjonen i Doha har gitt inntrykk av et mer moderat og kompromissvillig Taliban, blir det i områder der organisasjonen har hatt kontroll lenge meldt om folk som får føttene kappet av for tyveri og unge jenter som blir giftet vekk til Taliban-krigere.
Islamisme er en ideologi, terrorisme er en taktikk. Og de siste tjue årene har Taliban virkelig tatt i bruk hele arsenalet av terror-virkemiddel.
— Kristian Berg Harpviken, forsker ved institutt for fredsforskning (PRIO).
Enamullah Samangani i Talibans kulturkommisjon kunngjorde på tirsdag amnesti for afghanske statsansatte og ber dem gå på jobb igjen.
Men på spørsmål om hva man kan vente seg av Taliban og hvordan de vil styre landet fremover er det ikke veldig mye positivt å spore hos Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-kjenner og forsker ved institutt for fredsforskning (PRIO).
Men Taliban i 2021 er ikke det samme Taliban som i 2001, påpeker han.
På godt og vondt.
[ Frykter for afghanske kvinneaktivisters sikkerhet: De kan bli drept ]
Har blitt en terrororganisasjon
– Det er klart at det har skjedd mye på tjue år, blant annet et delvis generasjonsskifte. Men hvor mye det betyr er usikkert. Det som er sikkert er at i løpet av de siste tjue årene har Taliban blitt en terroristorganisasjon.
For Harpviken er det å kalle Taliban for en islamistorganisasjon et sidespor.
– Islamisme er en ideologi, terrorisme er en taktikk. Og de siste tjue årene har Taliban virkelig tatt i bruk hele arsenalet av terror-virkemiddel.
Han påpeker at Taliban foreløpig er en nasjonal organisasjon som for eksempel ikke har gitt uttrykk for å sympatisere med Al-Qaidas internasjonale ambisjoner.
Harpviken har har også sett endringer til det bedre hos Taliban.
– Det kommer signaler om at Taliban ser behovet for utdanning for jenter og kvinner.
Sier de vil respektere kvinners rettigheter
– Ser man nå for seg at det blir det samme Afghanistan som før amerikanske styrker inntok landet? Med sharialover, pålagt burka og lite rom for kvinner utenfor hjemmet?
– Taliban har sagt at de ser at Afghanistan har endret seg og at de vil respektere kvinners rettigheter i tråd med muslimske idealer. Men hvis vi ser på situasjonen i de områdene der Taliban har styrt en stund gir det ikke grunn til optimisme.
Selv om noen områder er mer åpne for kvinner enn sist gang Taliban hadde makten, er det begrensninger for kvinner i arbeidslivet og lite rom for politisk aktivitet for kvinne, peker Harpviken på. Han tror også at man vil se mer segregering av kjønnene i skolen.
Noen lys fremtid for demokratiske mekanismer i landet ser han heller ikke.
– Både politiske organer og lovgivende forsamling blir nok utpekt innenfor de religiøse nettverkene. Og Taliban har heller ikke vist seg å være særlig lydhøre overfor andre etniske eller religiøse minoriteter. Så at de får noe særleg plass er lite trolig, mener Harpviken.
[ Afghanar som jobba for Noreg: – Håpar me blir redda raskt. Alt i morgon er det farlegare for oss her ]
Må behandle Taliban med en form for respekt
– Hvordan bør verdenssamfunnet forholde seg til et Afghanistan styrt av Taliban?
– Jeg tror det første man må gjøre er å se hva man gjorde feil i 2006–2011. Store deler av Vesten greide da ikke å opprettholde en konstruktiv dialog med Taliban. Det hjelper ikke å holde lange foredrag om menneskerettigheter før man drar videre. De diplomatene som lykkes var de som i større grad forstod Talibans tenkning.
Harpviken mener det er nødvendig å behandle Taliban med «en form for respekt», selv om han innser at man da vil møte på mange dilemma.
– Men klarer vi det overfor andre regime vi ikke er enige med – som Russland, Ukraina eller Filippinene – da er det også mulig overfor Taliban, sier forskeren.
---
Taliban
- Etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
- Grep makten i Afghanistan i 1996.
- Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pashtunerne.
- Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
- Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
- Sønn av mulla Omars – tidligere leder – mulla Mohammad Yaqoob, er øverste militære leder.
- Sirajuddin Haqqani leder det såkalte Haqqani-nettverket, som har en sentral rolle i finansieringen av Taliban.
- Mulla Abdul Ghani Baradar leder Talibans politiske kontor og har vært sentral i forhandlingene med USA og regjeringen i Kabul som har funnet sted i Doha.
Kilde: Al Jazeera, NTB
---
Kompromissvillig fløy stiller svakere
Han er ikke i tvil om at Taliban nå kommer til å innføre en del praksiser som de fleste i Vesten vil oppfatte som totalt uakseptable. og tror taktikken til vestlige styresmakter for å forhindre enda dårligere kår for menneskerettighetene blir å lokke med bistand. Om det kommer til å fungere, er han skeptisk til.
– Med en så blank seier som Taliban nå har vunnet, tror jeg presset innad for bare å kjøre på bli stort.
Harpviken sier det er ulike meninger innad i terrororganisasjonen, men at den mer kompromissvillige fløyen står i en dårligere posisjon nå, på grunn av den raske maktovertakelsen til Taliban.
I tiden fremover tror han ikke verdenssamfunnet har så mye mer å gjøre enn å fortsette å motivere Taliban til å bli mer moderate med bistandsmidler som gulrot og ikke minst å holde kommunikasjonskanalene med regimet åpne.
– Lykkes man ikke med det, vil det gå hardt utover sivilsamfunnet, mener forskeren.
