– Man jobber i Afghanistan fordi man tror på det man jobber for, ikke fordi det er behagelig her. Da jeg først kom hit på jobb i 2002, kunne vi bevege oss rundt, vi kunne reise til oasen Paghman, til Bagram. Vi kunne kjøre selv. Nå har vi liten frihet, vi beveger oss kun med bil rundt om i Kabul, sier Flyktninghjelpens Astrid Sletten som akkurat har manøvrert ettermiddagstrafikken i Afghanistans hovedstad.
– Den andre store endringen fra slik det var i 2002 er at det nå er mye mer nødhjelp, i 2002 var håpet lysegrønt, nå er vi mer realistiske, mener hun.
[ Frykter terrorens konsekvenser i et skjørt Afghanistan ]
Penger overalt
Noen måneder etter USAs intervensjon i Afghanistan i 2001, ble det internasjonale samfunnet og representanter for flere afghanske grupper enige om en plan for å gjenopprette styre og stell i landet, den såkalte Bonn-avtalen. Med den strømmet også penger til gjenoppbygging av staten inn. Da norske tropper ankom landet vinteren 2002, kom også de første bidragene til oppbygging av et helse- og skolesystem.
– Det var penger overalt, donorene kom på døra. Det gikk greit å bygge opp et stort landprogram for det var en enorm velvilje til å bygge opp landet, sier Sletten som den gang jobbet for Den norske Afghanistankomiteen.
I 2000 mottok Afghanistan bare 136 millioner amerikanske dollar i bistand, året etter 410 millioner. I 2002 spratt dette opp til 1,2 milliarder, og det stoppet ikke før man nådde toppen i 2011, da landet mottok 6,7 milliarder amerikanske dollar i bistand. Tall fra Norads statistikkbank viser at også Norge sendte mye bistand til Afghanistan mellom 2001 og 2020, faktisk hele 12,6 milliarder.
Oppblåst bistand
Denne pengestrømmen gjør Afghanistan til den største mottageren av norsk bistand i perioden, like foran de palestinske områdene, som har mottatt 11,4 milliarder i samme periode. Til sammenligning brukte det norske Forsvaret 10,5 milliarder på deltagelsen i Afghanistan, i følge Forsvarets Forum.
– Tilbake i 2001 fantes det ikke noe grunnleggende tjenestetilbud, for eksempel på helse, til afghanere flest. Infrastrukturen var bånn i bøtta, forklarer Liv Kjølseth, dagens generalsekretær i Afghanistankomiteen.
Men det store engasjementet har ikke gitt resultater. Afghanistan ligger i bunnsjiktet, plass 169, på FNs utviklingsindeks, der lå landet også på slutten av nittitallet. Hovedårsaken til at det mangler resultater, er at det fortsatt er krig i landet, men flere rapporter trekker også fram at statsbyggingsprosjektet i Afghanistan har vært plaget av korrupsjon, og at dette igjen gir næring til mer konflikt. Kjølseth beskriver bistandsregimet som ble bygget opp, som oppblåst og konsentrert i byene.
Problemet er at det aldri var fokus på kvalitet, og det som har blitt bygget opp, er ikke bærekraftig. Veldig mye penger har forsvunnet i korrupsjon.
— Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen
– Problemet er at det aldri var fokus på kvalitet, og det som har blitt bygget opp, er ikke bærekraftig. Veldig mye penger har forsvunnet i korrupsjon. Målsettingen har hele tiden vært at Afghanistan skal ha egne inntekter, men landet kan ikke drive dette videre uten bistand, sier Kjølseth.
Fra utvikling til nødhjelp
Mye av midlene som har gått til statsbygging i Afghanistan, har vært forvaltet av internasjonale organisasjoner og FN. Den største enkeltmottageren av norsk bistand til Afghanistan har derfor vært Verdensbanken, som alene har mottatt fire milliarder til Afghanistan over bistandsbudsjettene siden 2001. Men 2,9 milliarder har gått gjennom norske organisasjoner. Den største mottageren i hele perioden er Kirkens Nødhjelp, i følge Norad har organisasjonen mottatt i overkant av 845 millioner til prosjekt i Afghanistan mellom 2001 og 2020.
---
Bistand til Afghanistan
- I oktober 2001 startet USA bombingen av Afghanistan, i kjølvannet av angrepene mot New York og Washington i september det året. Amerikanerne mente Taliban, som da kontrollerte store deler av landet, ga skydd til Osama bin Laden og Al-Qaida, som sto bak angrepene på USA.
- I januar 2002 ankom de første troppene fra USAs Nato-allierte – International Security Assistance Force (ISAF) – Afghanistan. Norske styrker har stått i landet fram til juni. Norge bidrar fortsatt med et militært feltsykehus.
- Parallelt med det militære engasjementet økte bistanden til Afghanistan kraftig, i tråd med intensjonen å bygge en bærekraftig stat parallelt med et fungerende demokrati. Afghanistan ble i løpet av kort tid en av verdens største bistandsmottagere, og var i flere år også den største mottageren av norsk bistand.
- I 2020 mottok Afghanistan rett i underkant av 746 millioner norske kroner i bistand fra Norge. Kun Syria mottok mer direkte støtte over det norske bistandsbudsjettet i fjor.
---
– Et enormt behov
– Programmet i Afghanistan har gjort det mulig for Kirkens Nødhjelp å nå ut med både langsiktig bistand og nødhjelp. Programmet startet på 1980-tallet med humanitær bistand til afghanske flyktninger i Pakistan. Programmet har vokst og vi har samarbeidet med mange lokale organisasjoner og lokalsamfunn, også med fokus på inkluderende fredsarbeid, som det er enormt behov for, svarer utenlandssjef Arne Næss Holm fra Kirkens Nødhjelp når Vårt Land spør.
Etter Kirkens Nødhjelp er Norges Røde Kors den organisasjonen som har mottatt flest midler over bistandsbudsjettet til bruk i Afghanistan, 779 millioner ifølge Norads statistikkbank. I tillegg har begge organisasjonene brukt egne innsamlede midler i landet. Også Norges Røde Kors har hatt et engasjement i Afghanistan lenge, i tett samarbeid med afghansk Røde Halvmåne og den internasjonale Røde Kors-komiteen.
– Fokuset har hele tiden vært helsehjelp, særlig helsehjelp i områder som er vanskelig tilgengelig, sier generalsekretær Bernt Apeland i Norges Røde Kors.
[ Global vaksinemangel bekymrer ]
Flere internt fordrevne
Apeland mener at organisasjonen har lyktes i å bygge opp et nett av klinikker og helsehjelp, selv om det overordnede målet, å gjøre Afghanistan i stand til å ta seg av egne innbyggere, jo ikke er oppnådd.
– De utfordringene Afghanistan har i dag, er veldig like de landet hadde for tjue år siden. Det føyer seg jo inn i rekken av konflikter som vedvarer, og hvor rollen til de humanitære blir å erstatte et ikke-eksisterende servicetilbud til landets innbyggere.
Alle organisasjonene Vårt Land har vært kontakt med, sier de vil fortsette arbeidet i Afghanistan, men at fokuset nå er humanitært. Etter at Taliban satte i gang en ny offensiv denne våren, har stadig større deler av landet falt i deres hender. Det har også ført til en ny bølge av internt fordrevne. Både Flyktninghjelpen og Røde Kors jobber nå for å dekke disses behov, også i områder kontrollert av Taliban. Kirkens Nødhjelp beskriver de fortsatte behovene som «enorme».
Store områder blir overlatt til seg selv når de internasjonale troppene trekker seg ut i september.
— Bent Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors
– Vi er til stede på bakken både i Taliban-kontrollerte områder og områder kontrollert av myndigheter. I noen områder hindrer den væpna konflikten gjennomføring av planlagte tiltak, men i hovedsak gjennomføres programmene. Vi arbeider med afghanske samarbeidsorganisasjoner som evner å arbeide under svært vanskelige forhold. I øyeblikket er situasjonen uoversiktlig. Store områder blir overlatt til seg selv når de internasjonale troppene trekker seg ut i september. I tillegg er det akkurat nå store utfordringer med spredning av Covid-19 i landet, opplyser utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp Arne Næss Holm.
