Verden

Kirker brenner i Canada

KIRKEBRANN: Flere kirker i urfolksområder ble brent ned etter funn av massegraver ved internatskoler. – Jeg vil virkelig ikke ha en splittelse blant befolkningen vår, sier lokal leder.

Fem katolske kirker ble brent ned i urfolksområder i Canada, etter funn av nesten 1.000 umerkede gravplasser ved internatskoler drevet av katolikker.

Politiet har ikke meldt at brannene var mordbrann, men en lokal brannsjef opplyste at brannteamet fant flytende akselerant utenfor restene av St. Gregory, melder den engelske avisa The Guardian.

– Jeg er sint. Jeg kan ikke se noen positiv utvikling i dette, sier Keith Crow, leder i de lokale urbefolkning, til kanadiske CBC.

Han opplyser at det er en stor andel av urbefolkningen i området er katolske.

– Jeg vil virkelig ikke ha en splittelse blant befolkningen vår, sier han.

Jeg er sint. Jeg kan ikke se noen positiv utvikling i dette

—  Leder i lokal urbefolkning, Keith Crow

Good morning Gitwangak! Our church was set on fire last night! Thankfully a member saw it and called the fire...

Posted by Gitwangak Band Office on Saturday, June 26, 2021

Han mener at disse brannene ikke kan være en tilfeldighet. Lokalt politi undersøker sammenhengen mellom brannene.

Grand Chief Stewart Phillip, lederen for Union of B.C. Indian Chiefs, sier at en del av urbefolkningen har fått et sterkt hat mot det katolske kirke etter gravfunnene.

Pave Frans har nektet å gi en unnskyldning for den katolske kirkens rolle i internatskoler. Det er statsminister Justin Trudeau frustrert over.

– Som katolikk er jeg dypt skuffet over den posisjonen den katolske kirken har tatt nå og de siste årene. Vi forventer at kirken tar ansvar for sin rolle i dette og er der for å hjelpe til dem med sorg og helbredelse, inkludert med opplysninger og rapporter, sa Trudeau tidligere denne måneden.

Som katolikk er jeg dypt skuffet over den posisjonen den katolske kirken har tatt nå og de siste mange årene.

—  Justin Trudeau, statsministeren for Canada

– Føler skam over min tro

Mange katolikker i landet reflekterer over sin tro etter at sannheten kom under dagslys i internatskolene, ifølge kanadiske CBC.

– Hvordan kan jeg gå inn i den kirken og be til en Gud som ga disse menneskene mektige stillinger, og de misbrukte den mektige stillingen på de mest uskyldige mennesker, spør katolske Janis Joseph til CBC.

Hun har ikke vært i kirken siden funnene av gravplassene.

Hvordan kan jeg gå inn i den kirken og be til en Gud som ga disse menneskene mektige stillinger?

—  Janis Joseph, katolsk-kanadisk

Hun er dypt frustrert over at paven ikke tar ansvar for kirken sin rolle i internatskolene.

– Jeg føler meg skam over min tro og katolske oppvokst, sier hun.


Enorm forskjell mellom Canada og Norge

– Det er enormt stor forskjell mellom assimileringsprosessen i Canada og fornorskingspolitikken i Norge. Her i var det staten og kommunene som drev internatskolene i Finnmark, sier Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i historie, ved UiT Norges arktiske universitet.

---

Internatskolene for urbefolkningen i Canada

  • Internatskolene opererte mellom 1831 og 1996 og ble drevet av en rekke kristne trossamfunn på vegne av regjeringen. De fleste ble drevet av den katolske kirken.
  • Skolene ble brukt for å få barna til å vende sin egen kultur ryggen og tilegne seg vestlig kultur. Det var minst 130 slike skoler i Canada.
  • Den kanadiske regjeringen har innrømmet at fysiske og seksuelle overgrep på skolene og at studenter ble slått for å snakke morsmålet.
  • 150.000 barn ble separert fra foreldrene sine under assimileringsprosessen på skolene. Cirka 3200 barn mistet livet sitt på skolene ifølge sannhetskommisjonen i Canada.

Kilde: NTB

---

Han opplyser at ved disse skolene kunne elevene reise hjem til familiene i helgene, der avstanden ikke var for stor. Samiske, kvenske og etniske norske gikk også sammen på internatskolene. I tillegg kunne man reise hjem i ferier.

– Det var utvilsomt mange som opplevde mobbing, trakassering og savn etter familien. Mangel på opplæring i og på morsmålet satte varige spor. Men dette kan ikke sammenlignes med det som urfolk ved internatskolene i Canada opplevde, sier han.

Hvis foreldrene til elever ved de norske internatskolene mente deres barn ble utsatt for i overkant hard fysisk avstraffelse, kunne de anmelde dem til myndighetene.

– De norske internatskolene hadde relativt gode rapporteringsrutiner til myndighetene, og derfor har vi ikke tilsvarende mangel på kilder slik tilfellet er i Canada, sier han.

De norske internatskolene hadde relativt gode rapporteringsrutiner til myndighetene, og derfor har vi ikke tilsvarende mangel på kilder slik tilfellet er i Canada.

—  Ketil Zachariassen, Førsteamanuensis i historie ved UiT Norges arktiske universitet

Mener det finnes lite kjennskap til fornorskingspolitikken

Selv om vi har et relativt godt kunnskapsgrunnlag om fornorskingspolitikken, er det svært lite kjennskap til det blant befolkningen, mener han.

– Den kanadiske Sannhets- og forsoningskommisjon bruker begrepet “kulturelt folkemord” om overgrepene som fant sted mot urfolk ved internatskolene der, sier Zachariassen.

Han mener at det er så store forskjeller mellom assimilasjonspolitikken i Norge og Canada og det neppe grunnlag er for å bruke et slikt begrep om det som hendte i Norge, selv om det var langt fra perfekt.

– Som medlem av sannhets- og forsoningskommisjon vil jeg si at vi i Norge kollektivt bør erkjenne fornorskingspolitikken som en lite ærerik del av norsk historie, de språklige og kulturelle tapene det førte til og det felles ansvar vi har for å forsone oss med fortida, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ismail Akkan

Ismail Burak Akkan

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden