Verden

Kirker har blitt krigsmål i Tigray

ETIOPIA: I løpet av kort tid har krigen i Tigray blitt en av verdens mest brutale kriger. Det går også utover regionens hellige steder.

Fra klokken sju om morgenen haglet det granater over klosteret Debre Damo. En 67 år gammel munk i bønn ble truffet og kroppsdeler ble spredt overalt. Det var vanskelig å samle sammen levningene for begravelse. I løpet av dagen falt 28 granater over klosteret. Flere hundre granater traff fjellet rundt. Så kom de eritreiske soldatene og krevde adgang til klosteret. De hevdet at opprørere hadde gjemt seg i en av kirkene der.

Slik beskriver munkene selv angrepet som fant sted 11–14 januar i år, og som delvis ødela Debre Damo, et kloster som har fått stå i fred på toppen av en 17 meter høy klippe siden 500-tallet.

Church in Debre Damo monastery in Tigray Region, Ethiopia

Kulturarv som gissel

Konflikten i Etiopias Tigray-region er inne i sin sjuende måned, har drevet en million mennesker på flukt og utløst en omfattende humanitær krise. De siste rapportene viser at i overkant av fem millioner mennesker har behov for humanitær assistanse.

Men det er ikke bare mennesker som har havnet i skuddlinjen i Tigray, nå samles det inn vitnemål og bevis for omfattende vandalisering og ødeleggelser av religiøse bygninger i provinsen. Vitnemålet fra munkene ved Debre Damo ble denne uka lest opp i et webinar om dette aspektet ved krigen i Tigray, organisert av den belgiske organisasjonen Europe External Programme with Africa.

– Vår kulturarv er blitt gissel i denne konflikten. Soldater kommer til kirker og klostre og truer med å ødelegge og plyndre om man ikke gir dem informasjon, mener Alula Tesfay Asfha, som er postdoktor i kulturvern fra Tsukuba-Universitetet i Japan, og deltok på webinaret.

Hellig kirke i Aksum, Etiopia. Skal inneholde Paktens ark, sier historien.

Også Hagos Abrha Abay er bekymret for kulturskattene som nå befinner seg i skuddlinjen. Abay er filolog ved Universitetet i Hamburg og ekspert på gamle manuskript skrevet med det lokale alfabetet geez, opphavet til dagens etiopiske skriftspråk.

– Det er hundrevis av manuskript i faresonen, særlig i Aksum. Vi jobber med å få oversikt over hva som kan ha blitt plyndret eller ødelagt, sier han.

Blant stedene som er blitt bombet eller plyndret er kjente landemerker: Flere kirker i den hellige byen Aksum, moskeen al-Nejashi, en av de tidligste moskeene i denne delen av Afrika og eremittklosteret ved Waldeba, også fra 500-tallet, ifølge Abay.

– Hundrevis av kirker og klostre har vært mål i denne krigen, lista inkluderer både de kjente, og de mindre kjente stedene.

Ingen respekt for riter

Anklagene om at partene i konflikten i Tigray går løs på hellige og religiøse steder er bare de siste i en lang rekke rapporter om mulige krigsforbrytelser i den etiopiske regionen. Særlig vakte det oppsikt da Amnesty International i februar i år kunne dokumentere angrep i Aksum, Etiopias helligste by. Fisseka Tekle, som er researcher for Amnesty International, mener det de så i Aksum ikke var unikt.

– Vi tror at angrep på religiøse steder er en del av konflikten. I tillegg respekterer ikke de krigførende parter religiøs sedvane. Når vi etterforsket angrepene i Aksum ble vi fortalt hvordan man nektet å la folk begrave sine døde i henhold til tradisjonen. Det var også eksempler på hvordan folk var lagt i massegraver uten at de etterlatte fikk stelle dem, dette er et alvorlig brudd med lokal tradisjon, sier Tekle.

Tekle understreker at både eritreiske og etiopiske tropper selv er kristne, og at det ikke er religiøst motiv bak ugjerningene. Det ser man også ved at volden også rammer andre trosretninger i Tigray.

– I april drepte eritreiske soldater flere muslimer på vei ut av en moské, etter bønn. Man respekterer rett og slett ikke folks utøvelse av religion.

Etiopiske myndigheter har sagt de vil etterforske angrep på kirker og moskeer, deriblant angrepet på Aksum og angrepet på Al-Nejaasi-moskeen.

Q

‐‐‐

Konflikten i Tigray

  • 4. november 2020 angrep etiopiske styrker Tigray-provinsen nord i landet etter månedsvis med økende spenning mellom sentralregjeringen i hovedstaden Addis Abeba og provinsmyndighetene i Mekelle.
  • Provinsen var fram til da ledet av Tigray Peoples Liberation Front (TPLF), inntil nylig en del av det ledende partiet i Etiopia. TPLF har tidligere dominert politikken i Etiopia, men har gradvis fått mindre makt de siste årene.
  • Etiopiske regjeringsstyrker har fått støtte av eritreiske styrker i Tigray. En fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea ble inngått så sent som i 2018.
  • Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter i området.
  • Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
  • Konflikten om Tigray, en provins med rundt syv millioner mennesker, er en av flere i Etiopia. Til sammen bor det rundt 115 millioner mennesker i landet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden