– En sekulær stat eneste løsning

Den 72-årige sosiologi-profesoren bor i havnebyen Acre sammen med kona. Det er en av byene hvor arabere og jøder har bodd fredelig sammen, men også en av byene det har vært sammenstøt og angrep de siste ukene.

Palestineren Suhail Miari og kona Fairouze flyttet tilbake til Israel fra USA for 30 år siden, etter Oslo-avtalen. Da var det enklere å komme tilbake, og han trodde på avtalen.

– Da avtalen ble signert i 1993, støttet jeg den, og mente at det var den beste muligheten vi hadde for fred. Krig løser ingenting, sier han til Vårt Land. Suhail og familien bodde i Chicago, mens han tok doktorgrad i sosiologi og jobbet. I dag bor og studerer barna i USA.

Miari holder også til i Øst-Jerusalem, hvor han jobber som frivillig ved Makassed-sykehuset. Hans oppgave er å samle inn penger til utstyr til sykehuset, som har vært hardt presset med mange skadde de siste ukene.

– Jeg kontakter organisasjoner og givere fra hele verden. Vi trenger medisiner og utstyr til pasienter, forteller han.

Presset av verden

Elleve dager med krigshandlinger fikk sin foreløpige slutt natt til fredag da våpenhvilen trådte i kraft.

Nærmere 250 palestinere er drept, deriblant 66 barn. På israelsk side er tolv mennesker drept, to av dem var barn.

Ødeleggelsene på Gazastripen er store. Ifølge FN og palestinske myndigheter er om lag 17.000 boliger og næringslokaler helt eller delvis ødelagt.

800.000 mennesker mangler stabil tilgang til rent drikkevann.

Noen dager etter våpenhvilen inntrådte, er Suhail Miari klar på at all oppmerksomheten angrepene på Gaza har fått, var med på å legge press på Israel til å godta en våpenhvile etter 11 dager. Situasjonen er fremdeles spent mellom arabere og jøder inne i Israel, og det har vært sammenstøt etter etter at våpenhvilen.

– Over 7000 skadde, 250 drepte hvor halvparten var kvinner og 25 prosent barn. Denne gangen var ikke verden villig til å akseptere at Israel bare forsvarer seg selv. Alle så omfanget av ødeleggelsene mot sivilbefolkningen på Gaza, mener Suhail Miari. Han tror at hadde det bare vært opp til Benjamin Netanyahu, hadde han fortsatt angrepene.

– Nå er alle hans sjanser over, han tenker bare på makt. Alle avisene her skriver om hvordan han har mislykkes. Men det viktigste nå er at blokaden mot Gaza blir opphevet, slik at de som bor der, kan få leve som andre mennesker. De har jo ikke mat engang.

[ Michael Melchior: – Berre gjennom religiøs fred kan me løyse dette ]

Redd på motorveien

Før våpenhvilen sist fredag kunne det være ubehagelig og skummelt å gå ut, enten det var på grønnsaksmarkedet, kjøpesentre eller på veien. Folk var redde for livet sitt, for hjemmene sine, forteller Miari.

Tidligere denne måneden vokste en kanal på meldingstjenesten Telegram fra noen få hundre til 6.000 på et par dager. Den hadde emblemet til en jødisk-nasjonalistisk gruppe. Kanalen ble brukt til å mobilisere ekstremistiske jøder til steder som Bat Yam utenfor Tel Aviv og andre byer, for å slåss med palestinske israelere, skriver NTB.

Miari er opprørt over disse, som lager bråk i byer der arabere og jøder lever sammen:

– Mange av dem er amerikanske immigranter, og drar til de blandede byene, hvor arabere og jøder lever i fred. Men mange av bosetterne er helt på ytre høyre, og blåser opp hat og fremmedfrykt, sier Miari.

Selv var han mest engstelig da han måtte kjøre en strekning på motorveien om kvelden.

– Da var jeg redd, for jeg visste ikke hvem som var hvem. Så du noen på veien, så stoppet du ikke. Det kunne være bosettere i uniform, utkledd som politi, ifølge Miari.

Den spente situasjonen har de siste ukene ført til voldshendelser i flere av landets byer med arabisk-israelsk befolkning – blant annet i byer som Lod, Haifa og Acre (på hebraisk kalles byen Akko, på arabisk Akka).

Satt i brann

Denne uroen førte til en økende frykt for en borgerkrigslignende tilstand i flere byer i Israel. En israelsk jøde døde av skader da bilen hans ble angrepet under opptøyer i byen Lod 10. mai, og flere synagoger ble satt fyr på. Lod er en israelsk industriby i nærheten av Tel Aviv. Her er 40 prosent av befolkningen arabiske israelere.

I Bat Yam, en forstad til Tel Aviv, ble et angrep på en arabisk mann fanget på kamera, og sendt direkte på en fjernsynskanal.

Opposisjonsleder Yair Lapid, som nå har oppgaven med å danne ny regjering etter valget i mars, sier at hendelsene i Lod og Acre ikke representerer israelske arabere – og at hendelsen i Bat Yam ikke representerer israelske jøder.

– Volden må ikke få diktere våre liv, sier han.

[ Ingen tilfeldig eskalering, mener Midtøsten-ekspert ]

Flyttet tilbake etter Oslo-avtalen

I uttalelsen fra FNs sikkerhetsråd i forbindelse med våpenhvilen, og humanitær bistand til Gaza, uttrykkes også støtte til en tostatsløsning.

Den pensjonerte sosiologiprofessoren Suhail Miari tror ikke lenger at tostatsløsningen vil ikke fungere.

– Hva med de 700.000 settlerne som bor på Vestbredden? Vil de flytte? Det tror jeg ikke de er villige til, sier han.

Miari mener den eneste løsningen er én sekulær stat, hvor palestinere og israelere lever i et rettferdig, upartisk samfunn.

Men om det er mulig, er han også svært usikker på, og trekker fram loven det israelske parlamentet vedtok i 2018. Loven definerer Israel som «en nasjonalstat for det jødiske folk», der kun jøder har selvbestemmelsesrett.

– Og her bor 1,5 millioner palestinere, den historiske befolkningen. Så blir vi behandlet som om vi kun er forbipasserende.

Likevel, så mener Miari at det er mulig å snu hvis man har de rette folkene som tar opp de rette sakene på en objektiv og rettferdig måte, som han sier.

– Jeg er en av dem som tror at alt er mulig å snu, det er min filosofi. Vi lever på et historisk område, vi må lære oss å leve sammen.

Han forteller at hans egen familie ble tvunget til å flytte i 1948 fra landsbyen Al Birwa, rundt en mil fra Acre.

– Landsbyen ble ødelagt, og jemenittiske jøder etablerte kibbutz der. Vi er egentlig flyktninger, sier han.

Og her bor 1,5 millioner palestinere, den historiske befolkningen. Så blir vi behandlet som om vi kun er forbipasserende

—  Suhail Miari

Radikal generasjon

Hver generasjonen er mer radikal enn den forrige, mener Miari. Han trekker fram seg selv og sitt syn på sameksistens, som han støttet, og snakket om da han ble intervjuet på amerikanske nyhetskanaler.

– Men de unge i dag, de tror ikke på sameksistens. De mener at alt, grenser, traktater, absolutt alt, må på bordet på nytt.

[ Jerusalem: Det hellige episenteret  ]