Nyheter

Ingen fred uten Hamas

MIDTØSTEN: Mens raketter og bomber fortsetter å regne ned over Sør-Israel og Gaza, pågår et intenst diplomatisk spill i kulissene. Israel må gå med på en avtale med en bevegelse landet sier de ikke vil forhandle med: Hamas.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Siden 10. mai har den lille enklaven Gaza vært utsatt for gjentatte luftangrep, som svar på primitive raketter skutt opp av Hamas og Islamsk Jihad. Denne uka har det vært forhandlet flere steder i kulissene for å få slutt på både luftangrepene og rakettangrepene. Men en forhandlingsløsning forutsetter at man også inkluderer Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, påpeker forskere på bevegelsen.

– Hver gang det er en slik krig, ser vi at oppslutningen om Hamas øke. Etter krigen i 2014 viste undersøkelser at to-tredeler av befolkningen stilte seg bak Hamas. Det er en slags sinnedynamikk, sier Dag Tuastad ved Universitetet i Oslo til Vårt Land.

Endret charteret

Men hvem og hva er Hamas?

For å svare på det må man se på bevegelsens opphav og politiske program, og hvordan det er tuftet i religionen, mener Ida Bary, en norsk-palestinsk forsker tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på ÅS (NMBU).

– For Hamas er ikke bare Palestina et land, men en hellig rett. Særlig gjelder det Al-Aksa-moskeen i Jerusalem. Det som garanterer at Al-Aksa fortsatt er der for muslimer, det er innbyggerne i Øst-Jerusalem, som de i Sjeik Jarrah-nabolaget. Derfor er det som skjer der så viktig, sier hun til Vårt Land.

Bary vokste opp på Gaza, der hun også startet sin akademiske karriere ved det Islamske Universitet i Gaza by, universitetet som også har utdannet deler av Hamas’ lederskap. Etter å ha forlatt Gaza har Bary forsket på muslimbrødrene i flere land, og hvordan de forholder seg til prosesser som valg og forhandlinger. Hun mener Hamas i så måte er pragmatisk.

J

Ofte trekkes Hamas’ charter fra 1988 fram, der målet er frigjøring av hele det tidligere Palestina, og i praksis, oppløsning av Israel. Men akkurat det har blitt tonet ned lenge, særlig av bevegelsens ledelse i eksil, Khalid Meshal og Ismail Haniyeh, som virker fra Qatar. I 2017 ble den omstridte doktrinen endret, ifølge Bary.

– De endret doktrine for tre år siden. I praksis betyr det at man godkjenner grensene slik de sto i 1967. Endringen av charteret skjedde over tid, og kom dels etter eksternt press, blant annet fra de arabiske naboene, forklarer Bary.

Ettersom Hamas politiske ledelse sitter i Qatar, går også veien til forhandlinger om der. Både Qatar, og Egypt, som jo ligger rett sør for Gaza, trekkes fram som viktige i eventuelle samtaler om våpenhvile.

I

En sosial bevegelse

Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006, året etter tok bevegelsen full kontroll på Gaza. Siden har området vært under en økonomisk blokade, og gjentatte angrep. Tuastad ved Universitetet i Oslo mener historien kan forklare noe av den sterke posisjonen organisasjonene har på Gaza.

– Hamas vokste ut av det muslimske brorskapet i Gaza. Brorskapet var den gang en ikkevoldelig organisasjon, som skulle frigjøre palestinerne gjennom dawa – en muslimsk misjon og oppvåkning. Derfor lot også Israel dem holde på. Det var det sekulære Fatah og PLO som utgjorde en trussel.

G

Etter at den første Intifada brøt ut i 1987 ble imidlertid Hamas dannet som en egen organisasjon. Organisasjonens lederskap, mange av dem i eksil i Libanon, tok i bruk selvmordsbombere som strategi. Inne i de okkuperte områdene bygget organisasjonen derimot en folkebevegelse, gjennom både religiøst og sosialt arbeid.

– Inne i Gaza er de en del av samfunnet, og samfunnet er blitt en del av Hamas. Det sosiale arbeidet er omfattende. Klinikker, barnehjem og andre institusjoner de driver har bidratt til populariteten inne i Gaza.

B

For mange på Gaza er også organisasjonens krav om retur for flyktninger viktig, for i Gaza er to tredeler av befolkningen etterkommere av palestinere som ble fordrevet av fra områder som i dag ligger i Israel, i 1948.

– Hamas er sterke i de fattigste områdene av Gaza, i flyktningleirer som Khan Younis eller Al-Shati. Lederskapet i bevegelsen er fra slike leire, og de bor der, sier Tuastad om de tettbefolkede leirene sentralt og nord i den lille enklaven.

Dagens leder for Hamas på Gaza, Yahya Sinwar er fra Khan Younis, det er også Ismail Haniyeh. Begges familieboliger skal være bombet den siste uka.


H


Må ha samling

Men nå er det altså forhandlinger det står om, og de skjer på flere plan, påpeker Bary.

– Det er flere lag med forhandlinger her, det er forhandlinger internt mellom de palestinske fraksjonene, det er forhandlinger med naboland som Qatar og Egypt, og det er forhandlinger mellom disse landene og USA og Israel, sier Bary.

– Hamas må være en del av det, og de må også være en del av løsningen, Fatah representerer ikke folk på Gaza slik Hamas gjør, mener Bary.

Og for at det skal bli noen varig løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne må også palestinerne forsones med hverandre. Siden valget i 2006, som Hamas vant, har de okkuperte områdene vært styrt hver for seg, Hamas styrer Gaza, og Fatah styrer Vestbredden. Medvirkende til den siste tids uro var at palestinernes president på Vestbredden, den 85-årige Mohammed Abbas, avlyste bebudede valg. Dette bidro til eskaleringen av situasjonen i de palestinske områdene denne gang.

– Målet til Hamas er ikke å styre Gaza. Da Abbas avlyste valget, så Hamas på det som et svik, de har forhandlet for å kunne delta i det i årevis. De har satt mye inn på å få det til. Da denne situasjonen i Jerusalem dukket opp i tillegg, ble den røde linjen krysset for Hamas. Da valgte de den militante linja, sier Tuastad.

---

Konflikten mellom Israel og palestinerne

  • Konflikten mellom Israel og palestinerne er trappet opp de siste ukene. Siden mandag 10. mai har Hamas gjennomført rakettangrep mot Israel, og Israel har gjennomført flyangrep mot Gazastripen.
  • 227 palestinere er siden drept på Gazastripen, mer enn 1.140 palestinere er blitt såret, ifølge tall fra palestinske myndigheter onsdag 20. mai. Myndighetene på Gaza drives av Hamas.
  • Tolv personer er så langt drept i Israel, ifølge tall fra israelske myndigheter.
  • Opptrappingen av konflikten skjer samtidig med at både Israel og Palestina opplever politisk uro. Israel har gjennomført fire valg på under to år, men heller ikke etter det siste valget i mars har noen av partiene lykkes med å danne regjering. Mahmoud Abbas har styrt Palestina på overtid siden perioden hans utløp i 2009. 29. april avlyste han valgene som skulle holdes i mai og juli, til protester fra Hamas.
  • Hamas har styrt Gaza siden 2007, etter å ha vunnet det palestinske valget året før. Siden har enklaven vært under blokade. Ved fire anledninger, i 2008, i 2012, i 2014 og nå, har dette ført til åpen konflikt mellom Israel og grupper i Gaza.

Kilde: NTB, BBC

---

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Er utdannet historiker ved University of KwaZulu-Natal, Durban, Sør-Afrika og har de siste årene jobbet som journalist. Er tilknyttet Vårt Land og Dagsavisen som journalist og kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter