Verden

Knuste Syrias historie til grus

ARKEOLOGI: Syrias oldtidsminner var bygget i leire, etter ett tiår med krig, har mye av historien bokstavelig talt falt i grus.

– Mesopotamias kultur er bygget i leire, den trenger stadig at vi restaurerer, hvert år. De siste ti årene har det ikke skjedd, forteller den syriske arkeologen Anas Al-Khabour.

Al-Khabour er for tiden bosatt i Sverige, hvor han forsker på og underviser i arkeologi ved universitetet i Lund. Opprinnelig er Al-Khabour fra Raqqa i Syria, et område med en historie som spenner over 4000 år, men som i moderne tid er mest kjent som hovedstad for den såkalte islamske staten (IS). Men ødeleggelsen av Raqqa startet alt før denne ble erklært i 2014.

A

– Krigen har vært akkompagnert av ødeleggelse, plyndring og utslettelse av vår kulturelle identitet. For den islamske staten var våre arkeologiske gjenstander avgudsbilder, og noe de skulle ødelegge av ideologiske årsaker, sier Al- Khabour.

Museet bombet

I årene før krigen var Al-Khabour museumsdirektør i Raqqa. Fram til 2008 hadde han ansvar for byens arkeologiske samlinger som dels var huset i et museum inne i selve byen, og dels var huset i store lagre utenfor.

– De første årene etter at opprøret brøt løs i 2011 var fredelige i Raqqa. Så erklærte den frie syriske hæren (FSA) Raqqa for en frigjort by. Regimet svarte med å bombe museet vårt, forteller Al-Khabour.

Syria har blitt kalt «et enormt utendørs museum», og Raqqa er intet unntak. Her finnes rester etter både mesopotamisk og babylonsk kultur, her finnes klostre fra bystantisk tid, det første fra 500-tallet, og her lå hovedstaden til en av de første store kalifene. Harun al-Rashid var kalif fra slutten av 700-tallet og hoffet hans i Raqqa er beskrevet flere steder, mest kjent kanskje som åsted for flere av historiene i eposet «Tusen og en natt».

R

Jaktet antikviteter

Etter at FSA og regimet i 2013 hadde kjempet om byen, inntok altså IS gatene og bygningene. Og nå startet en form for kulturell vandalisme ingen tidligere hadde sett. Men den islamske terrorgruppen var ikke bare ute etter å ødelegge, de var også ute etter en inntektskilde. IS ideologiske innvendinger mot avgudsbilder hindret dem nemlig ikke i å plyndre og tjene penger på Raqqas rike fortid.

– Like etter at de erklærte Raqqa som hovedstad i 2014, gikk de i gang med å ødelegge monumentene våre. I parken i byen sto det to store relieff av noen assyriske løver som var 3000 år gamle. Disse slo de i stykker. De gikk også løs på en moské, statuer og en kirke. I den fjernet de alle kors og helgenbilder og gjorde den om til propagandasentral. Men da de kom til lagerbygningen utenfor byen, der vi hadde oppbevart rundt 6000 arkeologiske gjenstander, plyndret de. De ødela altså foran kameraene men tok samtidig vare på det de ville få penger for, forteller Al-Khabour.

– Dette har jo ikke noe med islam å gjøre, du vet, islam kom til Mesopotamia for 1400 år siden, men datidens erobrere, og de første kalifene i området, lot kulturminnene være. Det var IS sin radikale tolkning av religionen, ideologien de forfektet, som førte til ødeleggelsen.

P

Umulig å omsette

Al-Khabours kolleger som var igjen i byen, var ikke helt uforberedt. Allerede under opprørets tidligere dager hadde man startet et møysommelig arbeid med å dokumentere og gjemme unna noen av de mest verdifulle skattene.

– Før opprørerne kom gjemte vi unna 513 verdifulle gjenstander i sentralbankens hvelv, inkludert gull- og sølvmynter og stentavler med kileskrift som er flere tusen år gamle. Dessverre ble også banken plyndret, og alt forsvant. Men da var det mulig å levere en detaljert liste til Interpol. Gjenstandene har ikke dukket opp ennå, men det var veldig bra at vi fikk dem dokumentert.

Ofte kan det ta flere tiår før stjålne kulturskatter dukker opp på det svarte markedet for antikviteter. Både forhandlere og kjøpere vet at denne omsetningen kan være straffbar. Gjenstander fra krigene i Irak og Syria er ekstra hete etter at Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon i 2017 som gjør all handel med disse gjenstandene straffbar.

– Det er bortimot umulig å omsette disse gjenstandene på det svarte markedet nå, understreker Al-Khabour.

Mye igjen å grave opp

At kulturminner fra Syria er vanskelig å omsette, kan man takke Al-Khabour og alle hans syriske kolleger for, som altså forsøkte å katalogisere, dokumentere og gjemme unna så mye som mulig under opprøret. Men som Al-Khabour måtte mange til slutt forlate landet, arkeologer og konservatorer ble et mål i seg selv.

Særlig trekker Al-Khabour fram kollega Khaled Al-Asaad fra Palmyra, som ble holdt som fange av islamistene en måned før han ble halshugget. 82-åringens lemlestede lik ble så hengt opp i ruinene han hadde forsøkt å forsvare, de nesten 2000 år gamle gresk-romerske ruinene i Palmyra.

– Dette drapet var et angrep på oss alle. Vi ble redde, og de som var igjen, flyktet, sier Al-Khabour.

A

Mangfold

Ifølge rapporter skal Al-Asaad ha blitt torturert av Isil i et forsøk på å få ham til å oppgi hvor flere av områdets kulturminner var gjemt eller begravet. Mye av Syrias skatter er nemlig kjent for arkeologene men av ulike årsaker ikke utforsket eller gravd ut. Dette gir også en grunn til optimisme.

– Sytti til åtti prosent av de arkeologiske skattene våre er enda ikke gravd ut, det gir meg håp. En god del er lagt i grus for alltid, i Raqqa, i Palmyra, i Idlib og Aleppo. Men det er mer der, som venter på oss.

Foreløpig må arkeologene vente, men Al-Khabour mener de har en viktig rolle når Syria en dag skal gjenoppbygges igjen.

– Syrisk kultur er basert på alle disse variasjonene, alle disse forskjellige kulturene som har møttes der, de forskjellige religionene. Når landet skal gjenoppbygges er det denne mangfoldigheten som er viktig. Da blir kulturminnene våre viktig.

---

Kulturminner i fare

  • Kulturminner, og særlig religiøse kulturminner, er et mål i seg selv i moderne krigføring. De siste tjue årene har UNESCO overvåket kulturminner og landskap som er spesielt truet.
  • 25 av verdens mest truede kulturminner befinner i seg i omstridte områder eller i områder med krig.
  • I Syria er det seks kulturminner som har status som spesielt truet, i Libya er det fem, Irak og Mali har tre oppføringer hver.
  • Å vandalisere eller ødelegge kulturminner er ansett som en krigsforbrytelse.
  • Sikkerhetsrådet vedtok i 2017 resolusjon 2347 som fordømmer ødeleggelse av kulturminner. Resolusjonen pålegger også medlemsland å ikke handle med gjenstander som kan stamme fra krigsområder, med særlig henblikk på gjenstander som stammer fra områder som var under IS kontroll i Syria og Irak.

Kilder: Unesco, ICC

---


Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden