Forskere og leger trues til taushet i hard debatt

– Helse og velbefinnende går først. Når man ligger våken på natten og morgenen, og ikke får sove, er det ikke verdt det. På sett og vis er det kjedelig likevel, for det betyr at den andre siden har vunnet, sa Ludvigsson til SVT i februar.

Ludvigsson, som også er barnelege ved Örebro universitetssykehus, har mottatt hatmeldinger og trusler for forskningen sin. Blant annet skjedde det da han kom med en studie som viste at grunnskolelærere er mindre utsatt for å bli alvorlig syke av koronavirus enn andre voksne.

Til den svenske Läkertidningen har han sagt at han velger å ligge lavt, at han en periode våknet klokka tre om natta uten å klare å sove igjen.

– Jeg velger å ikke uttale meg, jeg synes prisen å betale er for høy. Jeg vet ikke hvor mange intervjuer jeg har takket nei til etter studien. Og nå har journalistene sluttet å ringe, sier han til tidsskriftet.

[ Kranglet om ansiktsmaske for 100 år siden ]

Skuffet over hardt debattklima

Ole Petter Ottersen er rektor på Karolinska institutet i Stockholm. To av hans hjertesaker er hva vi kan lære av dette til neste krise rammer – og vaksinefordeling i verden.

Da koronapandemien rammet, ble han raskt overrasket og skuffet over det harde debattklimaet i Sverige, noe han har skrevet og advart mot ved en rekke anledninger. Ikke minst ble han slått av det han kaller en manglende empati i debattene rundt korona.

– – Det var så mye statistikk, R-faktor og kurver opp og ned. Men det menneskelige, humanistiske aspektet som er så viktig, har ikke vært i tilstrekkelig fremme i debatten her. Det er skuffende, det må jeg si, sier Ottersen til Vårt Land.

Han mener konsekvensene av at folk trekker seg fra den offentlige debattarenaen er alvorlige.

– Hat, trusler og personangrep underminerer samfunnsdebatten, som er et av de viktigste elementene i et demokrati. Det er så viktig, sier han.

[ Fastende muslimer kan ta koronavaksine ]

Har roet seg

Nå mener han det er i ferd med å snu, blant annet fordi oppmerksomheten rundt debattklimaet kan ha bidratt til å dempe gemyttene.

– Mitt inntrykk er at det har roet seg de siste ukene, og det hjelper at temaet har blitt tatt opp i mediene. Kanskje folk får en bevissthet om at , ja, vi har ytringsfrihet, men at personangrep er med på å svekke både debatten og ytringsfriheten. For det er jo nettopp ytringsfriheten som lider når debatten blir så hatefull at man trekker seg tilbake fra den offentlige diskurs, sier han til Vårt Land. .

I starten av pandemien var det ytringer som gikk imot Anders Tegnell og folkehelsemyndighetenes håndtering og strategi, som fikk mest motbør.

Et eksempel på det er en forskergruppe, etter hvert kjent som «De 22», som kritiserte den svenske koronahåndteringen i et debattinnlegg i Dagens Nyheter i april i fjor. Der ba de Sverige endre strategi. Fredrik Elgh som er forsker og kliniker i virologi ved Umeå universitet og Norrlands universitetssjukhus, er en av de 22. Han fikk høre at de var landsforrædere.

– Vi som var forskere og kritiserte myndighetene for dette, ble møtt med at vi bare var ute etter mer penger til forskningen vår, sier han til forskning.no.

Nå er det statsepidemiolog Anders Tegnell og Folkhälsomyndighetens folk som er målet for kritikk og trusler.

– Strømmen av hatmail har tatt av og har gjort at noen av talspersonene har fått politibeskyttelse, sa toppsjefen for Folkhälsomyndigheten, Johan Carlson, skriver Aftenposten i februar.

Det var så mye statistikk, R-faktor og kurver opp og ned. Men det mennesklige, humanistiske aspektet som er så viktig, har ikke vært i tilstrekkelig fremme i debatten her

—  Ole Petter Ottersen, rektor på Karolinska

Forskere ut mot hverandre

Ole Petter Ottersen er svært bekymret for et annet aspekt i debatten om koronastrategi, tiltak og meninger: At det finnes forskerkolleger som driver skittkasting, trakassering og mer eller mindre rene trusler i sosiale medier.

– Det er helt tragisk, skrev han på bloggen sin da saken om Ludvigsson som ville slutte å forske ble kjent.

Åpen debatt, kritikk og diskusjon er selve kjernen i en sunn, akademisk tradisjon. Det er derimot ikke personlige angrep.

– Hvordan vil du beskrive debatten i Sverige?

– Det er rett og slett et tap for debatten og demokratiet når forskere blir angrepet personlig. Man skal tolerere å bli kritisert for sine meninger, men når man plutselig blir angrepet som person, går det over streken, sier Ottersen og poengterer at han er svært opptatt av at ulike meninger og stemmer skal komme til uttrykk om koronapandemien.

Karolinska-rektoren frykter at dersom forskere og andre trekker seg fra å diskutere, mister man en perspektivrikdom og alle nyansene som behøves i en situasjon som er preget av så stor usikkerhet.

– Korona kommer ikke men en manual, det er noe helt nytt. Da må ulike meninger få komme til uttrykk, sier han.

---

Debattklima Sverige

• Ole Petter Ottersen er rektor på Karolinska Institut i Stockholm, som driver over 40 prosent av all medisinsk forskning i Sverige. Her foregår flere store vaksineprosjekter, og det er skrevet over 600 vitenskapelige korona-artikler siden pandemien brøt løs i fjor.

• Han er tidligere rektor på Universitetet i Oslo

• Nationella sekretariatet för genusforskning ved Göteborgs universitet skal undersøke hvor vanlig det er at vitenskapelig ansatte utsettes for hets og trakassering.

---

Tøffere enn i Norge

– Er debattklimaet verre enn i Norge?

– Etter det jeg ser fra nyhetssendinger og aviser, nøler jeg ikke med å si at klimaet er mye hardere i Sverige enn i Norge, sier Ole Petter Ottersen.

– Hvorfor er det sånn i Sverige?

– Det er vanskelig å si. Men la meg prøve: I Sverige har ekspertmyndighetene stor selvstendighet, og man ser det helt tydelig at de hadde styringen, særlig i den første fasen. Når en krise i større grad håndteres på et politisk nivå, som i Norge, vil kritikken og alt som har med krisen å gjøre, gå rett inn i en allerede etablert debattarena. I Sverige var det ingen etablert debattarena og dialog der universiteter og ekspertmyndigheter kunne utveksle erfaringer og kritikk. Det er kanskje derfor debatten ble så hard da den først kom i gang.

[ Hos Mina tikket det inn drapstrusler. Familien hadde funnet ut at hun ville gifte seg med ei jente ]

– Hva vil du si om Sveriges koronastrategi?

– Det er et så komplekst tema, og både som forsker og akademiker vil jeg si at de konklusjonene må vi vente på. Både på hva den svenske Koronakommisjonen sier, og hva alle de som forsker på pandemien kommer fram til. Men allerede nå har den første rapporten fra kommisjonen kommet, og den har stor legitimitet. Der kommer det sterk kritikk på hvordan de eldre er behandlet i Sverige under pandemien.

Ikke over før alle har vaksine

– Du har sagt at et nytt virus ikke kommer med en bruksanvisning, og forskingen må bygge en beredskap til neste krise. Hva tenker du er viktig å vite til neste gang?

– Dette er min hjertesak nå! Jeg mener vi trenger en universell beredskap for helse – for en pandemi er universell. Vi må bygge beredskap i alle deler av verden og redusere de store ulikhetene i helse. Vi må finne kunnskapshullene og sørge for at de tettes. Ikke minst behøver vi mer forskning på de ikke-medisinske intervensjonene. Nedstengning av samfunnet har hatt store konsekvenser for helsen, særlig i lavinntektsland i Asia og Afrika. Og før neste pandemi kommer, må vi ha et system på plass som gjør at vi kan fordele vaksiner på en mer rettferdig måte enn i dag. Pandemien er ikke over før alle land har fått tilgang til et tilstrekkelig antall vaksiner. Vi er alle i samme båt.

[ Korona: Hvordan ble Sverige annerledeslandet? ]