Verden

Forteller brutale historier om barnedrap

MOSAMBIK: Organisasjonen Redd Barna mener opprørere i Nord-Mosambik har gjort seg skyldig i brutale drap på barn ned til 11 år. Nå har landets islamistopprørere havnet på terrorliste.

– Den kvelden ble landsbyen angrepet og husene våre brent. Da det startet var jeg hjemme med mine fire barn. Vi forsøkte å flykte ut i skogen, men de tok min eldste gutt og halshugget ham. Vi kunne ikke gjøre noe, da ville de drept oss også.

Den som forteller denne brutale historien fra Nord-Mosambiks nordligste provins, Cabo Delgado, er Elsa (28). Det er ikke hennes virkelige navn. Hun forteller til Redd Barna hvordan hennes sønn på 12 år, Filipe, ble halshugget av gruppen, mens hun selv og tre andre barn gjemte seg i nærheten.

Har satt opprørere på terrorliste

Redd Barna mener de har dokumentert den brutale framferden til opprørere i området. Sist uke satte USA en slik gruppe på terrorliste. Amerikanerne kaller grupperingen ISIS-Mosambik, med henvisning til jihadistgruppen aktiv i Syria og Irak. I propaganda på nettet kaller de seg nå Den islamske staten i Sentral Afrika (ISCAP). Men i Mosambik kalles de al-Shabaab, etter en beslektet gruppe i Somalia, og Ahlu Sunnah Wa-Jama.

Akkurat hvem de er og hvilken forbindelse de eventuelt har til lignende jihadi-grupper er uklart.

Iscap

Angrepet, som skal ha funnet sted i oktober i fjor, synes ifølge Redd Barna å inngå i et mønster.

En annen kvinne, som vi her kaller Amelia, har for tiden søkt ly hos sin bror med sine tre barn. Som Elsa beskriver hun hvordan bevæpnede menn tok livet av hennes 11 år gamle sønn.

– Etter at min elleveåring ble drept, skjønte jeg at det ikke lenger var trygt å være igjen i landsbyen. Vi flyktet til min fars hus i en annen landsby, men noen dager senere startet angrepene der også, forteller Amelia til Redd Barna.

Rapporter opprører

– Rapporter om angrep på barn går gjennom marg og bein. Våre ansatte har vært på gråten over historier mødre forteller i leirene for internt fordrevne. Volden må stoppes, og de internt fordrevne trenger støtte og hjelp til å omme gjennom de traumene de har opplevd, sier Chance Briggs, som er Redd Barnas landrepresentant i Mosambik.

Sammen med andre organisasjoner forsøker Redd Barna nå å ta hånd om i overkant av en halv million mennesker som har flyktet fra den brutale framferden til jihadistene. I tillegg anslår FN at ytterligere halvannen million mennesker vil trenge humanitær hjelp i Cabo Delgado i løpet av året.

wfp

– Vi er bekymret for at behovene til fordrevne barn og deres familier, langt overstiger de ressursene som nå er tilgjengelig. Bortimot en million mennesker kan stå i fare for å sulte som en direkte følge av denne konflikten. Mens verden har vært opptatt av covid-19, har krisen i Cabo Delgado blitt større, mener Briggs, som er spesielt bekymret for barnas situasjon.

– Det er viktig at alle parter i konflikten passer på at barna aldri blir et mål. de må respektere internasjonal humanitær lov og gjøre det som er nødvendig for å begrense sivile skader, inkludert angrep på barn.

Løse bånd

Stig Jarle Hansen har i årevis fulgt med på jihadistgrupper i Afrika, og kom i 2019 med boka Horn, Sahel and Rift, Fault- lines of the African Jihad. Den inkluderer også kapitler om nettverkene i Øst-Afrika som nå har gitt opphav til den brutale krigen i Cabo Delgado.

– Dette har sitt utspring i et ungdomsopprør i en moské nord i Mosambik. Salafistene har hatt tilgang til moskeene her som andre steder langs Swahili-kysten, forklarer Hansen.

Swahili-kysten strekker seg langs store deler av kontinentets østkyst, fra Somalia i nord og helt ned i Mosambik. Flere løse grupper av salafijihadister er aktive langs denne kysten, og gruppen i Mosambik antas å ha bånd til blant annet Tanzania. Kontakt med jihadistgrupper i andre land er mer usikkert, men det virker å være en kobling til grupper aktive i nordøstre hjørnet av Den demokratiske republikken Kongo.

I områder der myndigheter har lite kontroll

Hansen mener det er liten tvil om at slike grupper kan være svært brutale, men at man må se på de områdene hvor de får fotfeste.

– Dette er en del av Mosambik hvor myndighetene ikke har hatt så god kontroll. Dette ser vi gang på gang når disse gruppene etablerer seg i Afrika. De etablerer seg i områder hvor myndighetene ikke kan sikre de sivile – og hvor myndighetene kanskje også er svært brutale der de farer fram, påpeker han.

Sikkerhetsvakuum og brutale motangrep fra lokale myndigheter ser man blant annet i det nordøstre hjørnet av Den demokratiske republikken Kongo, i Mali og Somalia. Da trives salafijihadistene.

– Det er jo noen som alltid mener at ting må løses militært, andre vil ha utvikling. Men begge deler er nok viktig. Først og fremst må myndigheter være i stand til å trygge og ta vare på sin egen befolkning. Der er det en vei å gå også i Mosambik, mener Hansen.

Endret tirsdag 16.03.2021, to tilfeller av “jihadistopprørere” til “opprørere”. Også ingress er endret. Redd Barna understreker at de ikke vet akkurat hvem som angrep familiene de tar hånd om.


Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden