Verden

Før Kamala Harris var det Charlotta Bass

PIONÉR: Charlotta Bass var den aller første afroamerikanske kvinnen til å stille som visepresidentkandidat i USA. Hun vant rettssak mot Ku Klux Klan.

Hun var aviseier og sjefredaktør fra 1912 til 1951. Hun kjempet for svartes rettigheter og for arbeidere – og fikk mange mektige fiender. Ikke minst tok hun opp kampen mot Ku Klux Klan.

Charlotta Bass var virkelig en pionér, og i 1952 ble hun visepresidentkandidat for «The Progressive Party».

– Bass banet veien fra dagens Kamalaer. Men det er like viktig å snakke om de utallige svarte kvinnene som har utgjort ryggraden til det demokratiske partiet. Det sier Keisha N. Blain til CNN. Hun er historieprofessor ved University of Pittsburgh and har skrevet boka «Set the World on Fire: Black Nationalist Women and the Global Struggle for Freedom.»

Trodde ikke på seier, men det var ikke poenget

Bass og partiets presidentkandidat Vincent Hallinan fikk til slutt kun 140.000 stemmer (Dwight D. Eisenhower og Richard Nixon vant overlegent over Adlai Stevenson II and John J. Sparkman).

Hverken hun eller Hallinan drømte om at de faktisk kom til å vinne. Hennes valgkampmotto var da også et nikk til de marginale sjansene: «Seier eller tap, vi vinner ved å ta opp sakene».

Dette er et historisk øyeblikk i amerikansk politikk. Historisk for meg, for mitt folk, for alle kvinner. For første gang i historien til denne nasjonen har et parti valgt en svart kvinne til den nest mektigste posisjonen i landet.

—  Charlotta Bass i nominasjonstalen 1952

– Hvem har hørt om en kvinne som eier en avis?

Charlotta Bass var en en foregangskvinne lenge før hun ble med i presidentvalgkampen. Hun er også den første afroamerikanske kvinnen som drev og eide en avis – The California Eagle. Den var rettet mot afroamerikanere, og hun brukte sin plattform for å adressere borgerettigheter, politibrutalitet, urettferdig boligpolitikk, arbeideres rettigheter og kvinnesak - blant mye annet.

Hun ble en så tydelig stemme at hun fikk dødstrusler. FBI overvåket henne etter at hun ble stemplet som kommunist.

– Mrs. Bass, en dag kommer du til å få meg drept, skal ektemannen, også redaktør i avisa, ha sagt mange ganger.

– Det ville være for en god sak, Mr. Bass, svarte Charlotta da, i følge Los Angeles Times.

Vi går i fengsel med et smil

—  Charlotta Bass

Charlotta styrte California Eagle fra 1912 til 1951. Hun var eier, publisher og ansvarlig redaktør.

«Hvem hadde noen gang hørt om en kvinne som eide en avis? Det var the talk of the town», skriver hun i sin selvbiografi.

Tok kampen mot Ku Klux Klan

Charlotta Amanda Spears, som hun het før hun giftet seg, jobbet først med å selge abonnement, og senere som journalist. Da eieren lå for døden, ba han henne love å føre avisen videre. Hun lånte penger og kjøpte California Eagle, som ble den største avisen for afroamerikanere på vestkysten.

Kort tid etter at hun overtok, ansatte hun en erfaren journalist og redaktør – Joseph Bass – i 1913. De giftet seg året etter, og han var medredaktør til han døde plutselig i 1934. Charlotta drev avisen alene i nesten 20 år til.


Charlotta Bass støttet boikott av butikker som nektet å ansette svarte («Ikke kjøp der du ikke kan jobbe»), presset på sykehus for at de skulle ansette svarte sykepleiere, og kjempet mot rasistiske utleieregler i boligmarkedet.

En av de tidlige kampene Bass tok, var med underholdningsindustrien og filmen The Birth of a Nation (D.W. Griffith), hvor Ku Klux Klan blir fremstilt i et positivt, heroisk lys. Filmen er basert på romanen The Clansman av Thomas Dixon, en amerikansk baptistprest og forfatter.

Protestene førte ikke frem, men så gikk hun etter selve klanen – medlemmene kalte hun kort og godt for «illojale amerikanere». Bass skrev skarpe ledere om KKKs aktiviteter i det sørlige California.

I 1925 ble det skikkelig oppstyr da hun trykket et brev, signert G.W. Price i avisen. Han var lederen av klanen i delstaten, og i brevet beskrev Price en hemmelig plan for hvordan «effektivt bli kvitt» tre av mest framstående afroamerikanske lederne i området. Forslaget hans var å få dem involvert i en bilulykke og så dømt for å kjøre i beruset tilstand.

– Vi kan plante en en flaske sprit i fiendens bil, og få dem dømt. Beste måten å bli kvitt dem er at de må forlate byen i vanære, sto det blant annet.

Price var rasende, og saksøkte henne for injurier, og hevdet at han ikke hadde skrevet brevet.

Bass nektet å trekke det tilbake, og ble utsatt for trakassering av klansmedlemmer.

– Vi går i fengsel med et smil, sa hun.

Men i et rettslokale stappfullt av folk, var det det klanen som tapte – for en helhvit jury.

Trakasseringen fortsatte – Ku Klux Klan-folk ringte dag og natt med rasistiske hatytringer.

– Disse mennene som dekker hodet og ansiktet med laken og hetter er feiginger, sa hun.

Skuffet over både demokrater og republikanere

I krigsårene trådte hun for alvor inn i politikken. Bass kjempet for en plass i Los Angeles bystyre med slagordet «Ikke gjerd meg inne». Det var tittelen på en populær sang på den tida, som Bass vred om til å fordømme diskriminering av svarte på boligmarkedet.

Selv om Charlotta Bass hadde vært en ivrig republikaner hele sitt liv, stemte hun på demokraten Franklin D. Roosevelt i 1936. Men både det republikanske og demokratiske partiet skuffet henne. Ingen av dem kjempet for svartes rettigheter eller kvinners rettigheter, mente hun.

Bass jobbet for fagorganisering, borgerrettigheter, kvinnesak, et utbygd helsevesen for alle, flytte penger fra forsvarsbudsjett til sosialhjelp.

– I dag ville Charlotta Bass sine politiske saker blitt kalt demokratisk sosialisme, mener historikeren Anne Rapp. Men den gang var det mye mer radikalt. Derfor ble hun overvåket av myndighetene helt fram til sin død.

Kilder: New York Times, CNN, Los Angeles Magazine




Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden