Verden

Frykter varige innskrenkninger av personvernet etter epidemien

Det vil være vanskelig å reversere tiltakene som nå innføres, fordi vi vet at en lignende situasjon kan gjenoppstå, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmelingen. Han minner om hva som skjedde med personvernet i USA etter 11. september.

– Vi må alle spørre: Står valgene våre seg når bølgen har lagt seg? Er beslutningene som vi har vært med på å ta gode nok i lengden? Her må vi være kritiske også til våre egne intensjoner: Er det andre ting som påvirker beslutningen, slikt som næringsinteresser, frykt og egoisme?

Dette sier Njål Høstmælingen. Han er jurist, med global helse og menneskerettigheter som spesialfelt. Høstmælingen jobber i dag ved UiO og Folkehelseinstituttet, men understreker at han uttaler seg for egen regning. I det vi oppfordres til å delta på en nasjonal dugnad for å bekjempe koronaviruset, etterlyser Høstmælingen ettertenksomhet: Det gjelder for eksempel bruk av apper som kartlegger og sporer sykdomsspredning:

– Det ligger et utrolig potensial i denne teknologien, men skal vi ta dette i bruk, må vi passe på at måten vi gjennomfører det på, tar hensyn til menneskerettighetene og særlig personvern. Og hvis vi er med på å utvikle denne teknologien, må vi ha i mente at dette kan bli tatt i bruk også i land der menneskerettighetene ikke står like sterkt som i Norge.

Raske beslutninger

Koronakrisen har skapt unntakstilstand både i Norge og mange andre land. Men tiltakene som skal bekjempe viruset, griper inn i både menneskerettigheter og prinsipper for rettstaten. Hardest kritikk har vært rettet mot den såkalte fullmaktsloven, som ble forberedt uten offentlig debatt, og innebærer at regjeringen kan fatte beslutninger i en rekke saker uten først å gå til Stortinget.

– Hva trengs denne loven til, og hva handler kritikken om?

– I en krisesituasjon vil det være nødvendig med veldig raske beslutningsprosesser, raskere enn det som trengs til vanlig. Vi har en del slike hjemler allerede, men Regjeringen og Stortinget mente det var behov for en som taklet den nåværende situasjonen bedre. Etter sterk kritikk om at lovforslaget gikk unødig langt, er loven blitt justert, oppsummerer Høstmælingen, men sier saken vitner om at koronasituasjonen blir en test for pilarene i det norske samfunnet.

– Jeg er trygg på at denne testingen i neste runde vil føre til at de står enda sterkere etterpå. Men det er viktig at de beslutningene vi nå fatter, i størst mulig grad respekterer demokrati, rettssatsprinsipper og menneskerettigheter. Dersom vi snubler her, vil det undergrave folks tillitt til de tiltakene som settes i verk, og dermed svekke effekten av tiltakene. Når situasjonen blir normalisert, vil den måten vi har taklet dette på, blir diskutert: politisk, forskningsmessig, juridisk. Og kanskje også prøvet for domstolene.

Dette er menneskerettighets-dilemmaene

– Hvilke grunnleggende rettigheter er det som utfordres gjennom tiltakene?

– Menneskerettslig er det egentlig to veier inn i dette. Det ene er at staten har en plikt til å sikre liv og helse. Det andre er at staten har en plikt til å respektere særlig sivile og politiske rettigheter når den sikrer liv og helse. Dermed er det slik at de tiltakene statene iverksetter, må være innfor de rammene som menneskerettighetene setter.

Flere rettigheter er berørt: Høstmælingen trekker særlig fram hensyn til barnets beste. Han sier han er redd for at utsatte barn betaler en høy pris når skoler og barnehager er stengt. Men også retten til arbeid, sosialstønad, eiendom, religionsfrihet, ytringsfrihet, og retten til utdanning er berørt. Likevel er det særlig tre felt som viser dilemmaet, forklarer Høstmælingen:

• Det vanskeligste gjelder selve retten til liv: Når det blir ressursknapphet, må helsevesenet prioritere: hvem får tilgang til respirator, hvem får det ikke?

– Valg må tas, men ut fra visse kriterier: det må bygge på uomstridte fakta, det må være en åpen vurdering som kan etterprøves, og det kan ikke tas utenforliggende hensyn. Det siste trekker med seg diskriminering: Statene kan forskjellsbehandle, men grunnene må være objektive, og ikke alene ta hensyn til for eksempel nasjonalitet, etnisitet eller kjønn.

• Det andre gjelder bevegelsesfrihet: Hvis det skal begrenses hvem som kan reise hvor i landet, hvem som må oppholde seg innendørs kontinuerlig, og hvem som kan besøke hvem, må tre vilkår være oppfylt: Det må være hjemlet i lov; det må søke å nå visse formål (for eksempel å beskytte helse); og det må være nødvendig i et demokratisk samfunn. De som innfører tiltakene, for eksempel et departement, plikter å prøve om vilkårene er på plass. Deretter skal domstolene kunne prøve det dersom noen bringer inn en sak for dem.

• Det siste gjelder retten til privatliv. Eksempler er overvåkning av smittede for å sikre at de ikke bryter karantene, overvåkning av sosiale medier for å se hvor utbrudd er i ferd med å skje, kontroll av hvem som har tatt fly hvor eller hvem som har bodd sammen med hvem på ulike hoteller, etc. Også her kan det skje inngrep, hvis de ovennevnte vilkårene er møtt.

Virustrusselen opphører ikke – det blir vanskelig å reversere tiltakene

Hvor lenge tiltakene vil være der, er hittil usikkert. Men Høstmælingen påpeker at virustrusselen i seg selv ikke er noen unntakstilstand. Det finnes alltid farlige virus i omløp, og som potensielt kan ende i pandemier.

– Det vil være vanskelig å reversere de tiltakene som nå innføres, særlig fordi vi vet at en lignende situasjon kan gjenoppstå, mener han, og viser til at enkelte land har gått langt når det gjelder å gripe inn i menneskerettigheter.

– Ett eksempel er Sør-Korea, som lanserte en sporingsapp som skulle vise hvem som var smittet, hvor de befant seg og hvor de hadde vært. Ett annet eksempel er de første tiltakene i Kina, der varsling om mulig epidemi ble sanksjonert. Det har også vært eksempler på rasisme, for eksempel knyttet til omtalen av dette som «kinesisk virus».

– Får vi gjennom krisen en dypere forståelse for tenkningen i totalitære stater?

– Ja og nei. Vi ser jo at Kina, Cuba og Russland bruker situasjonen til å fremme sine samfunnsmodeller, for eksempel med å gi hjelp til Italia. Mye av dette er indremedisin, men det er klart at det også har betydning i enkeltland og globalt. Vi ser at USAs president benytter talemåter og effekter vi kjenner fra krigslignende situasjoner. Mye av dette handler om PR og politikk. Det jeg er mest redd for, er at vi kommer til å godta unødige og for vidtrekkende innskrenkninger av personvernet, og at dette blir irreversibelt. Vi lærte en del av USAs for omfattende inngrep etter 9/11, men jeg er redd for at personvernet forvitrer sakte men sikkert.

All oppmerksomhet dreies mot koronaviruset

– Hvor ofte ser vi at hensyn til helse brukes som begrunnelse for å sette eksisterende lovverk til side?

– Det er ikke så veldig vanlig å bruke dette som argument, vanligere er det å vise til andres rettigheter og friheter, eller til nasjonal sikkerhet. Samtidig må det sies at de som ønsker å misbruke en slik situasjon, alltid vil ha muligheten for å gjøre det. Det er fristende nå å utsette demokratiske valg, innskrenke ytringsfriheten, redusere domstolenes uavhengighet, hindre innsyn i beslutninger. Vi ser dette i mange land, også her i Europa, med ulike begrunnelser og behov. Men de som ønsker å misbruke systemet, har alltid stort rom for å gjøre det. Det er lett å si at noe er en nasjonal krise. Det mest spesielle nå, er at all oppmerksomhet er på corona. Den som ønsker å bli kvitt opposisjon og motarbeidelse, vil kunne gjøre det uten at det blir så mye oppmerksomhet som ellers.

Viser ikke situasjonen behovet for andre politiske organer, overnasjonale organer?

– Nja. De to mektigste statene i verden, som begge er rammet av dette, henholdsvis Kina og USA, trekker i veldig forskjellige retninger. De har helt forskjellig stil når det gjelder hvilke tiltak de gjennomfører, hvor åpne de er med å dele informasjon, og hvor resolutte de opptrer. Jeg tror derfor ikke du kan få til noe sterkere enn det WHO vi har i dag. Det å ha et velfungerende organ som kan samle inn data, spre informasjon og anbefalinger, og bidra med kapasitet, er viktigere enn noen sinne. Nasjonalt er det tilsvarende viktig med solide og uavhengige faginstitusjoner.

Hvem får hjelpen som sendes til land i Sør?

Det gjelder ikke å glemme det internasjonale fellesskapet, understreker Høstmælingen.

– Mange har sagt at nå gjelder det å tenke og å handle som et vi, ikke som et jeg. Dette gjelder enda mer for oss nordmenn når vi ser utenfor landets grenser. Som et velstående samfunn med et godt fungerende helsevesen, kan vi bidra også til land som er dårligere stilt.

Norske politikere har invitert til dugnad også utenfor våre grenser, med store bidrag til vaksineutvikling gjennom CEPI og bidrag til enkeltland, som Malawi:

– Men norske bidrag til verdenssamfunnet er viktige også når det gjelder menneskerettigheter. Vi må passe på at vi støtter prosesser og talspersoner i Sør som fremmer og beskytter menneskerettighetene, og i alle fall ikke det motsatte. Dersom vi hjelper land i Sør med materiell, må vi samtidig passe på at dette distribueres til de som trenger det mest, ikke til de som sitter med makten eller har midler til å kjøpe det for egne penger. Og vi må sørge for at ikke noen utsatte grupper i samfunnet, som kvinner eller etniske minoriteter, blir avvist.

LES MER:

Ubåtmannskap takler kjedsomhet best – dette kan vi lære av militæret i koronakrisen.

– Koronakrisen viser at vi slett ikke er vår egen lykkes smed, sier 'solidaritetsforsker' Steinar Stjernø.

---

Hva gjør koronakrisen med oss?

  • Verden er snudd på hodet. Koronaviruset kommer til å forandre oss på en eller annen måte – men hvordan?
  • I denne serien snakker vi med ulike folk om hva krisen vil bety for oss som samfunn og enkeltmennesker.
  • 24. mars: Steinar Stjernø om solidaritet.
  • 26. mars: Paul Otto Brunstad om kjedsomhet.
  • I dag: Njål Høstmælingen om menneskerettigheter.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden