Etter ti års maktgrep: Zuma summarum

Søndag benyttet landets visepresident og ANC-leder Cyril Ramaphosa (65) en symboltung markering av at det i år er 100 år siden Nelson Mandela ble født, til å varsle en rask og verdig løsning på den betente krisen rundt 75 år gamle Jacop Zuma.

I går var eksekutivkomiteen i Sør-Afrikas regjeringsbærende parti ANC samlet til hastemøte for ventelig å sette spikeren i kisten for Zumas videre karriere som landets president.

Tallrike anklager

Påtalemyndigheten henla i 2009 etterforskningen av over 700 anklager mot Zuma om svindel, korrupsjon og organisert kriminalitet, mange i forbindelse med store våpenhandler på 1990-tallet.

– Det er likevel nok hold i disse og andre mistanker til at Zuma i ettertid først og fremst vil bli husket for korrupsjonsmistanker og en rekke personlige skandaler, sier direktør Liv Tørres ved Nobels Fredssenter.

Hun peker på saken der Zuma riktig nok ble frikjent for voldtekt av en venn og partikollegas hiv-positive datter, på et mildt sagt omstridt sex- og kvinnesyn, samt at presidenten urettmessig beriket seg ved å la staten pusse opp sitt luksuriøse landsted for nærmere 200 millioner kroner.

LES OGSÅ: Steinrike Cyril Ramaphosa vant lederstriden i Sør-Afrikas regjeringsparti ANC.

Brannslukking

Zuma prøvde seg med friske bortforklaringer for oppussingen av landstedet, som at svømmebassenget var til bruk ved eventuell brannslukking, men han ble dømt til å betale tilbake noe av pengene.

Da visepresident Cyril Ramaphosa i en dramatisk avstemning før jul vant over Zumas ekskone Nkosazana Dlamini-Zuma som ny ANC-leder etter Jacob Zuma, startet prosessen for å framskynde presidentens avgang.

– Zuma har gjennom årene bygget opp et mektig nettverk av støttespillere med tilgang til statlige midler og maktressurser han representerer. Etter hvert har stadig flere av hans allierte tatt konsekvensen av at Zuma er gårsdagens mann og den tapende parten i maktkampen i ANC, sier forsker Marianne Millstein ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Sluttpakke

Zuma hadde før gårdagens avgjørende ANC-møte sittet i forhandlinger med høytstående partimedlemmer for å diskutere betingelser for en avgang fra presidentembetet.

For ANC-leder og visepresident Cyril Ramaphosa er det nå maktpåliggende å snu en trend der et splittet og skandaleombrust ANC har mistet dramatisk oppslutning.

– Han har en enorm utfordring i å snu en nedadgående trend og gjenvinne tilliten til ANC som statsbærende parti. Ikke minst må Ramaphosa vise at han mener alvor med å bryte opp disse korrupte nettverkene som henter midler ut av statskassen, sier Millstein.

Forretningsmann

Pragmatiske Ramaphosa har tung fartstid fra kampen mot apartheid, og slo seg etter apartheidregimets fall opp som en vellykket forretningsmann, uten å være klebet til korrupsjonsmistanker.

Han har imidlertid måttet tåle kritikk for beslutninger han var med på som styremedlem i gruveselskapet Lonmin, der 34 streikende demonstranter ble skutt og drept av politiet i Marikana i 2012. Da mente mange at den steinrike, tidligere fagforeningsbossen var mer opptatt av selskapets inntjening enn av arbeiderne som streiket for bedre sikkerhet og lønnsvilkår.

Liv Tørres mener at Ramaphosa er troverdig i kampen mot korrupsjon, men sier han får en ekstremt krevende oppgave fram mot valget i 2019:

– Han har et vanskeligst mulig utgangspunkt. Han skal forene et splittet parti og rette opp en sørafrikansk økonomi som er blitt stadig verre mens Zuma har sittet på overtid, sier Tørres.

LES OGSÅ: Jacob Zuma er maktpolitikeren som alltid lander på føttene.

Balansegang

Ramaphosa står foran en krevende balansegang når han skal prøve å tilfredsstille både næringslivet, internasjonale investorer og ikke minst den store gruppen av ANCs kjernevelgere som sliter med fattigdom og arbeidsledighet.

Den politiske opposisjonen spiser seg stadig innpå, og tok ved siste lokalvalg i 2016 makten fra ANC i Johannesburg, med under halvparten av stemmene i fem av landerts seks største byer. Oppslutningen på knappe 54 prosent førte ANC under 60 prosent for første gang siden 1994.

– Jeg frykter at Ramaphosa ikke vil ta de nødvendige og radikale grep for å starte en omfordelingspolitikk. Sør-Afrika har lenge vært preget av ekstrem ulikhet og skyhøy arbeidsledighet, noe ANC ikke har maktet å bryte. Økonomien er stivnet og landet går nå fryktelig dårlig, sier Tørres.

Folkelig appell

Tross alle alvorlige anklager og dom om tilbakebetaling av misbrukte statlige midler, har Zuma hatt betydelig appell og popularitet i store deler av ANC-rekkene, ikke minst på grasrota.

– Som politiker ble Zuma oppfattet som et folkelig alternativ til den mer akademisk og elitistisk orienterte Mbeki-administrasjonen. Han ble framstilt som grasrotas, landsbygdas og fagforeningenes mann, med betydelig karisma og evne til å få kontakt med folk i alle samfunnslag, sier forsker Marianne Millstein.

Millstein og Tørres påpeker at Zuma spilte uhemmet på kvinnefiendtlige machoholdninger, samt på etnisitet og stammepolitikk forankret i egen bakgrunn fra KwaZulu Natal og landets største etniske gruppe, zuluene.