Vår virkelige motstander

Djevelen kalles han. På gresk: diabolos. Det betyr rent bokstavelig en som kaster tingene fra hverandre, en som splitter opp og ødelegger. Får djevelen skapt strid mellom mennesker, har han fått det som han vil. Listig som han er.

Men: «Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Det høres voldsomt ut. Men det er sant. Og skal vi kunne hindre djevelen og hans mange medsammensvorne i å så splid, må vi først av alt spenne «sannhetens belte» rundt livet. Snakke sant om virkeligheten. Ikke demonisere våre medmennesker. Men innse at onde krefter vil ha oss til å gjøre nettopp det.

Sannhetens belte er det som holder «Guds fulle rustning» på plass. Dernest trenger vi «rettferdighetens brynje», så ingen nedvurdering av andre slår inn og får feste i vårt bryst. Og så må vi snøre «fredens evangelium som sko på føttene». Da kan vi nærme oss vår neste med den dype vissheten om at vi alle, uansett ulikheter og ulike meninger, er elsket like høyt av Gud.