Utvalg med krass dom: Vi lykkes ikke i kampen mot voldtekt

Voldtektsutvalget ble satt ned av regjeringen for et år siden. Fredag, på kvinnedagen, la de fram sin rapport. Konklusjonen er ikke nådig.

– Vi har åpenbart ikke lykkes i kampen mot voldtekt, sier utvalgsleder Ole Henrik Augestad til NTB. Han er til daglig kommuneoverlege i Sandefjord og medisinsk ansvarlig ved overgrepsmottaket i Vestfold.

Politiets arbeid med voldtektssaker får hard medfart.

– Svært mange saker henlegges, mange saker blir liggende, etterforskningen har flere mangler i strid med gjeldende krav, og det tas ikke tilstrekkelig hensyn til fornærmede, skriver utvalget.

Mangler overblikk

Rapporten anbefaler at Kripos igjen får en egen voldtektsseksjon, slik den hadde fra 2010 til 2019. Etter at den ble nedlagt har ikke Kripos lenger et nasjonalt overblikk over voldtektssaker, og det er ingen andre organer som har overtatt denne funksjonen, påpekes det.

– Utvalget stiller spørsmål ved hvordan politiet og påtalemyndigheten skal sørge for kunnskap og kompetanseutvikling i håndtering av voldtektssaker når det ikke lenger finnes et sentralt ekspertorgan. Selv om politireformen forutsatte at politidistriktene skulle bygge robuste fagmiljøer, har utredningen vist at dette ikke har blitt gjennomført, skriver utvalget.

Oppklaringsraten av voldtekt av personer over 14 år har falt de siste ti årene og det er stor variasjon mellom politidistriktene. Høy henleggelses- og frifinnelsesprosent kan på sikt føre til at færre fornærmede velger å anmelde, påpeker utvalget.

– Størstedelen av denne kriminaliteten har ingen konsekvenser, den blir ikke straffeforfulgt, blir ikke kjent for politiet fordi det ikke blir anmeldt. Mange kvinner som blir voldtatt oppsøker ikke hjelp, mange holder det skjult i mange år, påpeker utvalgsleder Ole Henrik Augestad til NTB.

Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet får kritikk for ikke å stille tydelige nok krav til å prioritere voldtektssaker.

Økende problem

Det er grunn til å tro at det er en økning voldtekter de siste årene, ifølge Augestad.

Utvalget viser til to store undersøkelser som kom i fjor, fra henholdsvis Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I den første rapporterte en av fem kvinner at de har opplevd voldtekt en gang i livet. Den andre ble gjort blant elever på videregående. Her oppga 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene at de hadde vært utsatt for voldtekt ved tvang og/eller trusler.

Det er grunn til å feste lit til at dette viser det reelle omfanget av problemet, ifølge Augestad.

– Når så mange kvinner opplever alvorlig seksuell vold så har det store helsekonsekvenser. Da blir det et folkehelseproblem, sier han.

Det har vært flere handlingsplaner og opptrappingsplaner mot vold og overgrep, men utvalget mener myndighetene ikke arbeider systematisk med problemet.

– Dette har etter utvalgets vurdering resultert i at arbeidet mot voldtekt i dag ikke prioriteres, verken innen forebygging, i helsetjenesten eller i politiet og påtalemyndigheten, heter det i rapporten.

Krever varig innsats

Mehl får derfor ingen bestilling på en ny handlingsplan fra utvalget. Det som trengs er varige tiltak og mer koordinert innsats, mener ekspertutvalget.

– Jeg vil ha en organisasjon, en myndighet med et klart politisk mandat og som har myndighet til å legge trykk på andre offentlige tjenester, sier Augestad.

Utvalget foreslår 30 tiltak, som omfatter alt fra forebygging til politiets håndtering og hvordan ofrene blir ivaretatt av helsevesenet og støtteapparat.

Utvalget krever blant annet et massivt løft for å forebygge voldtekt, inkludert informasjons- og holdningskampanjer rettet mot hele befolkningen. Det foreslås også forebyggende tiltak rettet mot personer som har begått eller står i fare for å begå voldtekt.

Utvalget er særlig bekymret for at voldtektsofre som tilhører en sårbar gruppe, ikke blir godt nok ivaretatt, og foreslår at flere skal få tilrettelagte avhør.

(©NTB)