Muslimer stemte på Biden for å unngå Trump, nå kan det bli omvendt

Når mørket faller over Dearborn, viser bilprodusenten Henry Fords fødeby sine farger: fasadene på mange av byens kebabrestauranter, baklavabakerier og vannpipekafeer er dekorert med rekker av lyskjeder i grønt, hvitt og rødt.

Det er de palestinske flaggenes farger. Situasjonen i Palestina dominerer den politiske debatten i en by hvor 55 prosent av de 110.000 innbyggerne har røtter i Nord-Afrika eller Midtøsten.

I presidentvalget i 2020 var velgerne i Dearborn i den avgjørende vippestaten Michigan med på å gi demokraten Joe Biden makten. Han fikk 51 prosent av stemmene mot 48 prosent til Donald Trump. Men krigen i Gaza har snudd verden på hodet, og en av de siste målingene utført for avisen The Detroit News gir Trump en ledelse på 47 prosent, mot lave 39 prosent for Biden.

Kaller Biden et morderisk skinkesmørbrød

Mange ser Bidens støtte til Israel som helt uakseptabel og kunne ikke drømme om å støtte ham igjen. Dette gjelder blant andre komiker, jurist og aktivist Amer Zahr, som kom til USA fra Jordan som treåring med sine palestinske foreldre - en kristen far og en muslimsk mor. Sist stemte han på Biden uten særlig entusiasme, men som en slags nødverge mot republikaneren Donald Trump. Da var Trump blant annet var kjent for å ha stengt USAs grenser for innbyggere fra flere muslimske land.

– Jeg beskrev det som at vi skulle se på Biden som et skinkesmørbrød. Hvis en muslim står i ørkenen, er i ferd med å dø av sult, og bare har et skinkesmørbrød, så kan man spise svinekjøtt for å overleve. Men det er fortsatt et skinkesmørbrød. Og i dag er Biden noe mye verre - han er et skinkesmørbrød med ansvar for folkemord, sier Zahr.

Etter å ha sett hvordan Biden har støttet Israels harde offensiv mot palestinerne i Gaza etter Hamas’ angrep den 7. oktober, er det ingenting Biden kan si eller gjøre for å vinne tilbake Zahrs stemme. Og han vil ikke utelukke at han kan ende opp med å stemme på Trump.

– Jeg vet ikke hvor sint jeg vil være i november. Men hvis valget kun sto mellom Biden og Trump, så ville jeg stemt på Trump. Ikke fordi jeg liker ham. Men hvis jeg måtte velge mellom en som stenger grensen for mitt folk, og en som finansierer folkemord, ja da velger jeg den første. Og jeg kjenner ikke en eneste muslim eller araber her som vil stemme på Biden. Ikke én, sier Zahr.

Jeg vet ikke hvor sint jeg vil være i november. Men hvis valget kun sto mellom Biden og Trump, så ville jeg stemt på Trump

—  komiker, jurist og aktivist Amer Zahr

Zahr er ikke praktiserende muslim, men han er en del av et lokalsamfunn som har en lang historie som det mest konsentrerte arabiske og muslimske området i den amerikanske immigrantnasjonen. Han og mange andre er lei av å høre folk fokusere på datoen 7. oktober som en som fundamentalt endret verden.

– Gjør veldig vondt for veldig mange

Rima Meroueh, med røtter i Libanon og er direktør i organisasjonen National Network for Arab American Communities. Hun forklarer at palestinerne ser tilbake på 75 års urettferdigheter mot deres folk og nå rundt 30 000 drepte siden 7. oktober.

– Folk opplever at ingen her i landet bryr seg om det. Det sender et veldig klart budskap om at du ikke blir verdsatt. Jeg tror ikke det er noen som er ok med det som skjedde 7. oktober, men hvis man fokuserer på den datoen, kjøper man den israelske fortellingen. Vi får en situasjon hvor man ikke engang kan snakke for menneskerettigheter, fordi det kan oppfattes som antisemittisk. Det gjør veldig vondt for mange, sier Meroueh.

Dette er bakgrunnen for at mange i Dearborn er sinte over at deres amerikanske skattepenger går til å finansiere Israels krig mot deres palestinske brødre i Gaza. Det er utbredt frustrasjon over det amerikanske demokratiet og valgsystemet. Meroueh opplever likevel at mange føler seg motivert til å stemme og bli hørt. Det gjelder allerede tirsdag den 27. februar, hvor Det Demokratiske Partiet har primærvalg i Michigan. Det synes ikke å være tvil om at Biden i den prosessen vil bli kåret som partiets presidentkandidat. Men i Michigan prøver kampanjen Lytt til Michigan å få velgerne til å krysse av for «uavklart» på stemmeseddelen ved primærvalget.

---

Dearborns arabiske arv

• De første arabiske innvandrerne begynte å komme til Detroit-området rundt 1870 - de fleste var kristne libanesere. Mange bosatte seg i byen Dearborn og fikk jobb på Ford-fabrikkene, som i 1914 doblet de ansattes lønn til fem dollar om dagen.
• Strømmen av innvandrere fra arabiske land i Midtøsten og Nord-Afrika samt muslimske land som Bangladesh har fortsatt siden da, og de utgjør nå minst 55 prosent av byens 110.000 innbyggere. De største gruppene er libanesere, palestinere, syrere, jemenitter og irakere.
• Det er også en høy konsentrasjon av muslimer og arabere i nabolandene Dearborn Heights og Hamtramck, og ifølge Arab American Institute er det en halv million mennesker med arabiske røtter i hele delstaten Michigan.

---

Savner forståelse for historien

En av lederne i denne kampanjen er kristne Lexis Zeidan. Hennes foreldre er palestinere som har kommet til USA fra Jordan, men som opprinnelig kommer fra henholdsvis Jaffa nær Tel Aviv og en landsby nær Ramallah på Vestbredden.

Hennes støtte til Biden forsvant da hun hørte ham si at Israel har rett til å forsvare seg.

– Jeg har ikke respekt for en president som ikke forstår den dype historien mellom Israel og Palestina. Man kan ikke snakke om en okkupasjonsmakts rett til å forsvare seg selv. Biden har ikke bare medansvar, han direkte finansierer og støtter folkemord. Han kan ikke snakke seg ut av at han er en morder. Hvis vi stemmer på ham igjen, vil det være det samme som å gi en pistol til morderen som har drept din familie, sier Zeidan.

Hun beskriver kampanjen Lytt til Michigan som en organisert protest for å få Det demokratiske parti til å forstå at de gir presidentvalget til republikanerne hvis de ikke finner en annen kandidat enn Biden.

– Jeg vil ikke lenger velge det minste av to onder. Hvis det er for sent for demokratene, så er det deres problem, ikke mitt. Det er deres valg som kan gi Trump makten, mener Zeidan.

De siste ukene og månedene har det også vært tydelig at Biden både som president og som presidentkandidat er bevisst på at han har et problem i Dearborn. I fjor gikk han aktivt inn for støtten til de streikende bilarbeiderne i byen. Men da Biden i begynnelsen av februar la veien om for å takke bilarbeidernes fagforening, UAW, for å ha gitt formell støtte til hans valgkamp, var det demonstrasjoner mot ham. Biden møtte ikke de lokale aktivistene. Da hans kampanjeleder, Julia Chávez-Rodriguez, kom en uke senere, fikk hun også kald skulder.

Først da det kom en politisk delegasjon fra Det Hvite Hus - altså fra presidenten i stedet for fra kandidaten - stilte byens demokratiske borgermester, Abdullah Hammoud, opp. Det samme gjorde libanesiskfødte Osama Siblani, som siden 1984 har vært en meget politisk aktiv utgiver av avisen Arab American News. Han hevder å trykke rundt 35.000 papiraviser hver uke og har 280.000 lesere på nettet - omkring 65 prosent av dem i USA.

Avis kaller Dearborn USAs jihad-hovedstad

Siblani er en kontroversiell person, både lokalt og nasjonalt. Den konservative avisen Washington Examiner beskrev ham i midten av februar som en «pro-Hamas aktivist» og refererte i den sammenheng til en mye omtalt debattartikkel i Wall Street Journal, hvor direktøren for det pro-israelske Middle East Media Research Institute beskrev Dearborn som «USA’s jihad-hovedstad». Den kritikken preller av på Siblani.

–Jeg bryr meg absolutt ikke om det. Nelson Mandela var terrorist. Din terrorist er min frihetskjemper, og min frihetskjemper er din terrorist. Jeg kjenner loven, og jeg vet at jeg ikke kan gi økonomisk eller materiell støtte til terrorister. Jeg vil ikke bryte loven. Men jeg har rett til å ytre meg. Og Hamas har rett til å bekjempe okkupasjonen, sier Siblani.

Han understreker at han ikke støtter Hamas’ og Hizbollahs religiøse filosofi. Han røyker, han drikker, han har en whisky i sitt eget navn. Han støtter ikke deres ideologi. Men han støtter deres rett til å slå tilbake mot okkupasjonsmakten.

– På alle måter. De er gale som inni helvete, og de må slå tilbake, og det støtter jeg dem i, sier han og sier han mener at hendelsene etter 7. oktober er verre enn det som skjedde 7. oktober.

– Men det er ingen som vil snakke om det. Hvis de vil fordømme det som har skjedd etterpå, er jeg også klar til å snakke om 7. oktober. Men hvorfor skulle jeg fordømme det som skjedde den dagen? Det betyr jo ingenting. Men det betyr noe hvis vi kan sette oss ned og finne en løsning som kan redde både israelske og palestinske liv. Som ikke velger side, sier Siblani.

Siblani har bare ukvemsord til overs for sittende president Joe Biden.

– Vi vil gjøre alt som står i vår makt for at han taper Michigan. De som støtter Israel nå, er de ikke terrorister? Sender Israel bomber med blomster og brød og smør? Det er Benjamin Netanyahu og hans regjering som er terrorister. Biden og hans administrasjon er en gjeng forbannede terrorister, sier Siblani og beskriver palestinernes nåværende kamp som selvforsvar, hvor det er fullstendig legitimt å drepe folk som kommer for å drepe.

Det er langt fra alle som uttrykker seg så kraftfullt som Siblani. Men etter møtet med Bidens folk tidligere i februar, skrev borgermester Hammoud på tirsdag i en debattartikkel i The New York Times at han føler seg forrådt.

USAs demokrati har blitt et valgtema

At det også er noe som opptar vanlige velgere, ser Rima Meroueh også veldig klart i postkortene som hennes organisasjon i mange år har fått folk til å fylle ut mange måneder før et presidentvalg.

Her blir folk bedt om å skrive hvorfor de har tenkt seg å stemme til november. Et par uker før presidentvalget får de kortet tilsendt som en påminnelse om å stemme.

Ved tidligere valg har det vært stor spredning i begrunnelsene - økonomi, helsepolitikk, utdanning, offentlig transport. Men denne gangen er det ett tema som går igjen på veldig mange av kortene som er samlet inn i Dearborn. Det handler om demokrati.

Folk skriver at de stemmer, «fordi jeg er fri», «fordi jeg kan», «fordi demokratiet er vårt eneste håp» eller «fordi min stemme betyr noe».

– Jeg opplever at arabere i USA er mer motiverte enn noen gang, fordi de vet hva Michigan kan bety ved valget. De vil bruke stemmen sin. De vil bli hørt. De er fortsatt opptatt av alle de andre temaene, men konflikten og folkemordet har vist dem at de ikke blir hørt. Så nå prøver de å få stemmen tilbake igjen, sier Meroueh