De bygget sin egen by – i slavestaten Georgia

Langt ute på landsbygda, i sørstaten Georgia står et skilt: Chubbtown.

Inn til høyre, noen svingete veier, trær overalt. Men så åpner landskapet seg. En hvitmalt kirke ligger på toppen av en slak bakke. Noen hundre meter lenger bort, på andre siden av veien, åpner det seg igjen: En kirkegård med mange, lave gravstøtter, noen er større.

Hit kom åtte brødre og tre søstre. De var alle frie svarte fra North Carolina. Men likevel pakket de sakene sine, kjørte med hest og kjerre sørover - og slo ned i slavestaten Georgia.

De kjøpte land og etablerte et selvforsynt samfunn – Chubbtown. På den tiden var dette helt utenkelig.

Her ble det etterhvert sagbruk, smed, kornmølle, post, matbutikk, destilleri, gårder, til og med et kistemakeri.

Alt er borte nå, etter en flom i 1916. Bare kirka og kirkegården står igjen.

– Mellom slaveri og frihet

– Å komme hit, slik de gjorde, midt mellom slaveri og frihet, er en del av Amerikas historie som sjelden eller aldri blir fortalt, sier Clemmie Whatley.

Hun og kusina Avis Freeman er etterkommere av Chubb-slekta. Avis har flyttet tilbake hit, og Clemmie har også hus her. Hun har skrevet bok om slekten. Clemmie har forsket, lett og gravd i papirer og dokumenter, folketellinger, skjøter, eiendomssalg. Hun husker historiene moren – som var familiens selverklærte historiker – fortalte.

Nå er det Clemmie som er Chubb-klanens historiker, og den som holder i trådene bakover i tiden.

Å komme hit, slik de gjorde, midt mellom slaveri og frihet, er en del av Amerikas historie som sjelden eller aldri blir fortalt

—  Clemmy Whatley

Vi møter de tre i forsamlingshuset ved kirken i Chubbtown. Et par hundre meter unna ligger kirkegården. Der er de åtte brødrene som kjøpte land nær Cave Spring i Floyd County begravet. Der ligger også etterkommerne deres, og de andre familiene som etterhvert kom til.

Da de slo seg ned her, før borgerkrigen sluttet i 1865, var det utenkelig og uhørt. Selv om brødrene og tre søstre var frie, risikerte de når som helst å bli kidnappet, og tvunget inn i slaveri. De måtte også ha en hvit person som verge. Dette måtte søkes om hvert år, og de risikerte fengsel dersom de ikke til enhver tid hadde med seg bevis på hvem som var vergen.

Frie svarte utgjorde kun 0,3 prosent av den svarte befolkningen i Georgia i 1860, ifølge New Georgia Encyclopedia. Resten var slaver.

Hvorfor Chubb-brødrene dro sørover, og ikke nord til de frie statene, vet man ikke.

Hvorfor visste ikke jeg, en svart kvinne, om dette stedet, som har en så sterk historisk betydning?

—  Ruby Ford, pastor i Chubb Chapel United Methodist Church

Bare kirka står igjen

I dag er det kirka og kirkegården som står igjen. Flommen i 1916 gjorde at folk måtte flytte til nye steder. Noen valgte også å finne lykken i byer lengre nord. Og livet for afroamerikanere i sørstatene på den tida, var vanskelig.

Før Ruby Ford fikk jobben som pastor her, hadde hun aldri hørt om Chubbtown.

– Og jeg bor i Rome, bare en halvtimes biltur unna. Hvorfor visste ikke jeg, en svart kvinne, om dette stedet, som har en så sterk historisk betydning?

Pastoren rister på hodet. Det er en viktig del av svart, amerikansk historie som sitter i kirkeveggene, mener hun.

Clemmie og kusina har skrudd opp varmen i forsamlingshuset, og satt på kaffe. Frukt og kjeks står på bordet.

Det er en liten menighet, det er ikke flere enn 15-20 mennesker som kommer på gudstjenesten annenhver søndag. Men historien til Chubbklanen – etterkommerne til de åtte brødrene og tre søstre – er viktig for hundrevis av etterkommere over hele landet. Annethvert år møtes de. Sist var det 200 mennesker her. Kirka er et samlingspunkt for etterkommere som er spredt over hele landet.

– En historie som sjelden blir fortalt

– Hvorfor er det viktig med denne historien?

– Historien gjentar seg, heter det. Det vil vi ikke skal skje. Vi skal ikke bli vurdert på grunnlag av hvilken hudfarge vi har. Jeg vil vise at det familien har gått gjennom, og det de har fått til, kan være en inspirasjon for framtida, sier Clemmie.

– Vi kan si: «Se her, går du gjennom noe vanskelig? Dette er et eksempel på at det kan gå bra», legger Avis Freeman til.

Forfatteren og matematikklæreren Clemmie er enig med kusina si:

– Å komme hit, slik de gjorde, midt mellom slaveri og frihet, er en del av Amerikas historie som sjelden eller aldri blir fortalt, sier hun.

Pastoren Ruby ble rett og slett litt misunnelig da hun kom hit for å jobbe. For Chubb-klanen vet så mye, så langt tilbake, om slekta. Det er uvanlig, og Clemmie forteller at det ikke er mulig å finne ekteskapsinngåelser før 1865: Før borgerkrigen ble ikke fødsler eller ekteskap registrert blant de som var slaver.

– Mange svarte amerikanere vet rett og slett ikke hvem vi er i slekt med bakover i generasjonene. Dette er så viktig. Jeg vet ikke lenger bak enn bestemoren min, sier Ruby.

Murveggen hindrer kunnskap

Slektsforskere kaller den Murveggen, eller «Veggen».

Den er det som hindrer afro-amerikanere som er etterkommere etter slaver å finne røttene sine: For mange er røttene et mysterium. Slavene ble ikke regnet som mennesker. De var en annens eiendom. Og dermed fikk de navnet etter slaveeierne.

Det var ikke før i 1870 at etterkommere etter slaver ble tatt inn i folketellingene, 250 år etter at slavene kom lagt i lenker og fraktet i skip til Amerika.

12,5 millioner mennesker ble brutalt tatt og fraktet over Atlanteren mellom 1525 og 1866 (dette finner man i Trans-Atlantic Slave Trade Database).

Identiteten ble tatt fra dem, og de ble regnet som frakt, på linje med hvete, tekstil eller andre varer som skulle selges.

Da var ikke navnene viktige, de trengte ikke navn på handelsvarer.

– Det var forretning. Du finner ikke mange navn på papirer, men du ser nummer, kjønn og alder, sier Elliot på National Museum of African American History and Culture til Washington Post.

Hva var det da med Chubb?

Siden Chubb-familien var «frie svarte» – det er uttrykket Clemmie bruker – så har det vært mulig å finne ut mye mer. Ifølge Clemmie stammer slekta fra før slaveriet, og de jobbet på kontrakt hos godseiere og gårdeiere, under tøffe forhold.

– Brødrene hadde ulike egenskaper, og bygde virksomhetene deretter. De ble et tilskudd i samfunnet rundt dem, og Chubbtown klarte seg bedre enn mange andre tettsteder. Det var nok derfor de ble latt i fred, sier Clemmie.

Hun tror Isaac Chubb, faren til de åtte som slo seg ned i Georgia, hadde en plan for sønnene sine. Han fikk dem til å lære seg et håndtverk hver, slik at de ville ha ferdigheter til å klare seg i det ekstremt vanskelige livet de levde.

– Å vite hvordan de strevde, men likevel klarte seg bra, gir meg stor glede. Det føles godt å bo på etterkommernes land, sier Avis Freeman.

For kusinene er Chubb-klanens historie en kjærlighetserklæring til familien.

---

Borgerkrigen

• Den amerikanske borgerkrigen var en krig mellom statene nord og sør i USA. Den foregikk fra 1861 til 1865 og endte med at nordstatene bekjempet sørstatene. Over 620 000 mennesker døde i krigen, og enda flere ble såret. Etter krigen ble slaveriet avskaffet i USA.
• I 1793 oppfant Eli Whitney en «cotton gin» i 1793. Denne maskinen førte til at bomullsdyrking ble svært inntektsbringende, og bomull ble dermed en inntektskilde for sørstatene, som hadde klimaet og arbeidskraften – slaver – til å dyrke bomull på store plantasjer.
• USAs internasjonale slavehandel ble forbudt i 1808, men den internasjonale etterspørselen etter bomull vedvarte og økte, og dermed fortsatte også slavehandelen innad i USA. Og barn født av slaver, ble også slaver.
• Ettersom bomull vokste best i de sørligste områdene, ble USAs slavebefolkning stadig mer konsentrert i USAs sørligste stater - som Georgia. På det meste var nesten halvparten av Georgias befolkning slaver.

---

– De unge forstår ikke hvilke kamper som er kjempet

– Vi er alltid familie, uansett hva man har gjort eller ikke. Om du er høyt eller lavt, du er alltid familie, sier Clemmie.

– Og hardtarbeidende. Navnet følger deg, sier Avis Freeman og ler.

– Ja, mamma sa alltid at Chubbfamilien var gode med penger. De kunne spare, selv om de ikke hadde så mye.

Pastor Ruby Ford mener det er synd at så få vet om dette historiske stedet. Og det er viktig å vite om, særlig for de som er unge i dag, som hun mener ikke helt forstår hvilke kamper som måtte kjempes for å få stemme.

– Det er en ære og privilegium å jobbe her. Det føles spesielt og annerledes, på et vis.

Jeg sier det til alle barnebarna: Dere må alltid stemme ved valg. Forfedrene deres ville snudd seg i gravene sine her dersom de ikke stemte!

—  Avis Freeman, etterkommer i Chubb-familien

Avis nikker:

– Mange som kommer hit sier de kjenner energien her.

Kirka er på den nasjonale listen for historiske steder i USA. Stiftelsen har nylig fått penger til oppgradering. Ønsket er at flere skal komme for å se og lære om denne delen av amerikansk historie.

Besøker ofte kirkegården

Ved inngangen til kirkegården står et skilt: «Grunnleggerne av Chubbtown, etterkommerne etter Isaac og Mary Chubb» med navnene til de åtte brødrene - og tre søstre.

Alle snakket om brødrene, men ikke søstrene. For Clemmie har det vært viktig i slektsgranskingen: Å vise sporene etter kvinnene også.

– De bestemte jo det meste uansett, sier kusina og ler.

Gravene er velstelte, det er friske blomster ved noen. Her er det ikke lenge siden slekt, fjern eller nær, var på besøk. Clemmie og Avis er her ofte. Her er de nær familiehistorien og fortellingene. Og vissheten om at de fremdeles kjemper en kamp.

– Jeg sier det til alle barnebarna: Dere må alltid stemme ved valg. Forfedrene deres ville snudd seg i gravene sine her dersom de ikke stemte!

Avis er klokkeklar. Og for Clemmie er linjene gjennom historien en del av henne. Etter borgerkrigen, og slaveri ble ulovlig, kom de «svarte kodene» (black codes), «regler» for å holde tidligere slaver «på sin plass», og hindre dem å bruke stemmeretten, blant annet.

– Ku Klux Klan ble dannet for dette, sier Clemmie.

Den brutale organisasjonen utøvde et terrorvelde, lynsjet, drepte og skremte tusenvis.

Jobb, stemmerett, eiendom, utdanningsmuligheter, de «svarte kodene» og Jim Crow-lovene skulle bygge opp under segregeringen og undertrykkelsen. Adskilt på skoler, offentlig transport, sykehus, hoteller, restauranter.

– Jeg husker hvordan det var å ikke kunne spise på samme restaurant som hvite. Jeg husker de blodige kampene for å få stemme. Jo lengre tid det går, jo viktigere er det å fortelle om historien, sier Clemmie.

---

Jim Crow

• En betegnelse på segregeringen av hvite og svarte borgere i USA, institusjonalisert og lovfestet fra tiden etter borgerkrigen (1861–1865) og fram til 1950-årene.
• Etter borgerkrigen og den påfølgende avviklingen av slaveriet, ble det framfor alt i Sørstatene innført lover som skulle sikre en fortsatt segregering i skoler og offentlige transportmidler.
• Disse lovene ble populært kalt Jim Crow-lover. Raseskillet ble i mange stater også gjennomført for parker, kirkegårder, teatre og restauranter. Kilde: Store norske leksikon

---