Tillit er ferskvare

Vi lever i en tid der troverdighet ikke støttes av samfunn og media. Hver dag kan vi lese om utroskap, lureri og dobbelthet. Det snytes på skatten, jukses med medlemslister, stjeles fra kollekten, opereres med skjulte agenda, ansettes venner i toppjobber og det sendes et hopetall med sms-er som ikke tåler dagens lys. Jeg kunne fortsatt med flere eksempler på ulike former for utroskap, løgn, juks og bedrag fra mennesker man håpet å forvente noe annet fra, mennesker i betrodde stillinger i samfunnet. Å finne et tvers igjennom troverdig menneske er ikke så lett som før, det er min påstand og erfaring. Det gjør meg trist til sinns og litt pessimistisk på vegne av framtiden.

«Ja» basert på tillit. Å stå foran prest eller sorenskriver og gi hverandre sitt «ja», er helt og holdent basert på en følelse og en erfaring av at vi tror fullt og helt på hverandre. Vi har gjennom tiden som kjærester gradvis styrket og utviklet tilliten i forholdet slik at når frieriet kommer, er vi klar for et positivt svar til hverandre. Den generelle og grunnleggende tilliten er som regel alltid til stede når et kjærlighetsforhold etableres og utvikles, noe annet er nesten utenkelig, selv om også det skjer. Troverdighet skaper tillit. Et menneske med integritet er det lett å forholde seg til, lett å like, lett å elske.

Å være i hus med en luring derimot, en du ikke helt vet hvor du har og derfor heller ikke helt vet om du kjenner ordentlig, er en påkjenning. Er det mangel på tillit mellom venner, blir vennskapet satt på prøve. Er det mellom foreldre og barn, blir påkjenningene store. Mistillit og mangel på troverdighet hos en partner, ja, da er det et tidsspørsmål før bruddet er et faktum. Hvordan skal man kunne elske noen man ikke helt vet hvem er, en man ikke stoler på? Jeg tror det bare er Vårherre som er i stand til det!