Ta en dag av gangen
Det gjorde uutslettelig inntrykk på meg da jeg som tenåring leste boka om den kriminelle og voldelige bandelederen Nicky Cruz som ble omvendt og siden arbeidet som evangelist og kristen leder overfor de samme miljøene.
Han beskriver der også hvordan de levde fra hånd til munn, i tillit til Gud. De hadde sjelden mer enn akkurat nok til mat og regninger, men det holdt. På de forunderligste vis kom det penger, et kjøleskap, noen klær, en bil, akkurat når de eller noen de arbeidet blant, trengte det mest.
Dette er ingen ny troserfaring. Da israelittene var i ørkenen – som var en slags fastetid, ikke i førti dager som nå, men førti år – sørget Gud for at de fikk vaktler og manna å spise. Alle fikk beskjed om til enhver tid å bare samle akkurat det de trengte for den dagen. De som prøvde å samle mer, og gjemme noe brød til neste morgen, erfarte at det gikk mark i det; det luktet vondt og ble uspiselig.
Det er litt provoserende. At man skal bli straffet for å være ansvarlig; planlegge litt, sikre seg litt, være litt fornuftig. At den bekymringsløse ta-en-dag-av-gangen-holdningen skal premieres. Vi er mange som liker å ha litt bedre kontroll enn som så.
Bestill abonnement her
KJØP
