Speil til innvortes bruk
De fleste har sånn noenlunde begrep om hvordan de ser ut. For min egen del har jeg sett ofte nok i speilet til å vite at ørene er store og øynene grønnlige, på det ene kinnet har jeg en føflekk og midt i panneluggen en kraftig hverv.
Men dette er bare det ytre. Speilet viser kun overflaten, og forandrer dessuten ingen ting. Vil vi vite hvordan vi ser ut inni, må vi speile oss andre steder, og særlig i Guds ord. Det er et speil til innvortes bruk - som har evnen til å endre oss, prege vår livsførsel og frelse våre sjeler. Det er dette Jesu bror Jakob kaller å se inn i frihetens fullkomne lov. Da skjer det en frigjøring av gode krefter som forandrer et menneske innenfra. «Den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører.»
Problemet er imidlertid at vi ofte har et like overflatisk forhold til Guds ord som til speilet på badet. Slik skaffer vi oss nok begreper så vi kan greie ut om ulike trossannheter og teologiske posisjoner og snakke fort og lenge om store ting. Men dette blir lett et selvbedrag. For trass i våre ord og begreper får ikke Ordet grep på oss så det preger det vi gjør. «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.»
Det gjelder altså å bevege seg fra overflaten til dypet, fra teori til praksis. «Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale.» Om vi lytter, vil Guds ord som hadde kraft til å skape verden, også kunne forme våre liv og styre våre handlinger. Ja, kanskje kan til og med det under skje at vi tøyler tungen, lar ordene tie og gjerningene tale.
Jakob 1,19-27
Bestill abonnement her
KJØP