Slik blir ammoniumnitrat kontrollert i Norge
Stoffet som eksploderte i Beirut, ble brukt i bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011. I Norge blir alle lagre med mer enn 50 tonn av stoffet holdt tilsyn med, ifølge Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). De oppgir ikke antall lagre.

Over 2.700 tonn av det kjemiske stoffet ammoniumnitrat, var årsaken til den voldsomme eksplosjonen i Beirut i Libanon tirsdag, ifølge landets myndigheter. Stoffet, som er en viktig ingrediens i kunstgjødsel, hadde stått i et havnebygg i Beirut siden 2014, ifølge Sky News.
Ammoniumnitrat er også stoffet som ble brukt i bomben mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Til sammenlikning veide bomben 22. juli, 0,95 tonn.
Eksplosjonen i Beirut har til nå langt krevd minst 100 menneskeliv, og flere tusen er blitt skadet. Over 200.000 er blitt hjemløse på grunn av eksplosjonen.
DSB vil ikke si noe om antall
I Norge benyttes ammoniumnitrat i hovedsak i gjødsel og til produksjon av eksplosiver.
På spørsmål om hvor stor kontroll DSB har over ammoniumnitratlagre i Norge i dag, svarer seksjonssjef Gry Haugsnes at alle lagre med over 50 tonn ammoniumnitrat er underlagt tilsyn.
– Under disse mengdene er lagrene underlagt tilsyn av brannvesenet. Lagrene med mer enn 50 tonn er omfattet av storulykkeforskriften og blir fulgt opp tett, sier Haugsnes.
Av hensyn til sikring kan ikke DSB si noe om antall lagre med store mengder ammoniumnitrat.
Avkrefter ikke at det finnes store lagre for ammoniumnitrat nær tett befolkede områder
Det stilles krav i DSBs regelverk for å forebygge uønskede hendelser ved lagring av ammoniumnitrat og dermed redusere risikoen for slike hendelser. Foregår oppbevaring forsvarlig og i henhold til regelverket, så anser DSB det som sikkert, ifølge Haugsnes.
– Men som med andre stoffer med brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, kan man ikke garantere at det ikke vil kunne skje ulykker på grunn av ammoniumnitratets iboende egenskaper, sier Haugsnes.
På spørsmålet fra NTB om det finnes store lagre i nærheten av tett befolkede områder, svarer Haugsnes følgende:
– Ammoniumnitratlagrene i Norge er i hovedsak plassert i tilknytning til industriområder. Det er uansett krav at virksomheter som vil lagre farlig stoff, må vurdere om det er behov for arealmessige begrensninger før lagret tas i bruk.
Forandringene etter 22. juli
Før terrorangrepene 22. juli, kjøpte Anders Behring Breivik seks tonn med kunstgjødsel. Etter 22. juli innførte myndighetene restriksjoner på oppbevaring, lagring og salg av kunstgjødsel som inneholder ammoniumnitrat, et ansvar som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Nå er det blant annet ikke lov å selge eller gi gjødsel med mer enn 16 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat til privatpersoner.
Les DSBs veiledning til utgangsstoffer for eksplosiver her. Veiledningen inneholder informasjon potensielt farlige stoff, og regler knyttet til salg og kjøp, tilstrekkelig oversikt, og sikring og lagring av stoffene.
Bondelaget kjenner ikke til ammoniumnitrat på avveie
Bondelaget var med på å komme med innspill til det dagens regelverk fra DSB. De mener at norske bønder generelt er godt oppdaterte på regelverket og deres ansvar i at ammoniumnitrat kommer på avveie i form av kunstgjødsel.
– Har dere hørt om at det har blitt stjålet kunstgjødsel fra norske gårder?
– Nei, det kjenner vi ikke til, sier Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef i Bondelaget.
I dag skal stoff med 16 vektprosent fra ammoniumnitrat ikke bringes i omsetning unntatt for levering til disse gårdbrukere til bruk ved landbruksvirksomhet, og fysiske eller juridiske personer med yrkesvirksomhet innen hagebruk, plantedyrking i drivhus, vedlikehold av parker, hager eller idrettsbaner, skogbruk eller liknende aktiviteter.
Det er altså forbudt å omsette gjødsel med 16 vektprosent nitrogen eller mer fra ammoniumnitrat til privatpersoner.
LES MER:
* Guvernør: Over 200 000 hjemløse på grunn av eksplosjonen