– Dette var jo den eneste skikkelig fungerende havnen i Libanon. Landet importerer 80 prosent av matvarene sine. Det er en villet politikk, sier Astrid Folkedal Kraidy på telefon fra Libanon.

På 1980-tallet var det motsatt. Da fikk Libanon 80 prosent av matforsyningen fra egen produksjon.

Folkedal Kraidy er norsk, tidligere journalist i Vårt Land og gift med en libanesisk mann. Hun bor tre mil nord for Beirut med sin mann og to barn.

Astrid Folkedal Kraiby bor tre mil nord for Beirut. Hun mener eksplosjonen tirsdag kunne vært unngått hvis Libanon ikke hadde vært så vanstyrt politisk.
Foto: Privat

Tirsdag var hun innom et bakeri for å kjøpe brød. Men der var hyllene tomme.

– Folk hamstret brød i går, sier hun.

Få har råd til å fikse hjemmene

Havneområdet i Libanons hovedstad Beirut ble tirsdag ettermiddag rammet av en voldsom eksplosjon, som kunne høres fra Kypros, 24 mil unna. Over 100 mennesker har mistet livet, og mange leter fortsatt etter sine. Over 4.000 mennesker er såret, og 200.000 har mistet hjemmene sine.

Videoopptak fra havneområdet viser at det var en brann og én eller flere mindre eksplosjoner i forkant av den store eksplosjonen der 2.750 tonn ammoniumnitrat, en type kunstgjødsel, var lagret.

– Omtrent hele Beirut har fått knust vinduene sine. Noen har fått leilighetene sine fullstendig ødelagt. Når den økonomiske situasjonen er vanskelig og pengene har mistet verdi, er det få som har råd til å fikse hjemmene sine igjen, sier Folkedal Kraidy.

Fyller egne lommer

Folkedal Kraidy mener eksplosjonen tirsdag kommer på toppen av mange problemer som landet står i. Da koronakrisen slo til tidligere i år, sa folk at dette var det siste landet trengte. Og så kom denne eksplosjonen.

– Det er ikke mangel på høyt utdannede, dyktige og flinke folk her. Men det er totalt mangel på en velfungerende stat. Politikk i dette landet handler om å fylle sine egne lommer, mener Folkedal Kraidy.

Hun viser til at politikerne krangler om hvordan enkeltfraksjoner kan få størst mulig sugerør inn i statskassen. Mens noen få blir rike på det viset, svekkes landet som helhet. De politikerne som sitter med ansvaret, ønsker ikke å gi det fra seg.

– Derfor er dette så vanskelig å få gjort noe med, sier Folkedal Kraidy.

– Siden 2011 har mange trodd at dette ville bli mer enn et land kan takle, og fryktet at krigen i Syria skulle spre seg. Men Libanon har klart å stå imot ganske bra, faktisk. Landet som har stått i borgerkrig i 15 år før, har holdt seg stabilt, sier forsker Tine Gade. Tirsdag ble Beirut rammet av en stor eksplosjon som ødela havneområdet og preger hele byen.
Foto: Hussein Malla
Eksplosjonen tirsdag ødela store deler av havneområdet i Beirut, og skadet bygninger i deler av byen. Foto: Hussein Malla/NTB scanpix 

Fyrverkerilager lå like ved ammoniumnitratlageret

Det er også den politiske situasjonen som gjør at mange i Libanon nå er både sinte og triste.

– Det har vært snakk om at dette lageret av ammoniumnitrat er farlig og må gjøres noe med. De som er er ansvarlige, har visst om dette. Det er derfor folk er så sinte og triste, fordi dette ikke hadde trengt å skje. Det er bare nok et eksempel på en stat som ikke fungerer, sier Folkedal Kraidy.

Hun forteller at det enorme lageret med ammoniumnitrat har ligget der etter at en båt strandet i Beirut for seks-sju år siden. Båten var på vei fra Georgia til Mosambik.

– Ingen tok ansvar og ingen ville ta seg av lasten. Derfor har den bare stått der.

Tirsdag foregikk det sveisearbeid i havneområdet, og et varelager med fyrverkeri tok fyr. Fyrverkerilageret lå ved siden av lageret der ammoniumnitraten befant seg, etter det Folkedal Kraidy har lest av nyheter.

Redningsarbeid, førstehjelp og evakuering

Røde Kors er en av organisasjonene som deltar i redningsarbeidet i Beirut.

– Nå pågår det søk og redning, et stort førstehjelpsarbeid og evakuering av skadde. Våre tanker går til alle som har mistet noen i denne voldsomme eksplosjonen. Konsekvensene av denne tragedien vil ta lang tid å fatte, sier programsjef i Røde Kors, Haakon Jacob Rothing, i en pressemelding.

Han forteller at det store antallet skadde gir sykehusene i området store utfordringer. Lettere skadde behandles på førstehjelpsposter som settes opp av Libanon Røde Kors. 75 Røde Kors-ambulanser er i operasjon etter eksplosjonen og Libanon Røde Kors har sendt 375 trente frivillige og ansatte for å hjelpe de mest sårbare.

Ifølge Astrid Folkedal Kraidy er feltsykehus fra utlandet sårt tiltrengt. Koronapandemien har gjort at de fire store sykehusene i Beirut sliter med å ha nok kapasitet fra før. Flere land lover nå å sende økonomisk hjelp. Men Folkedal Kraiby er ikke sikker på om pengene når fram.

– Det nytter ikke å sende penger til den libanesiske staten, sier hun.

 

LES MER:

Antall døde forventes å stige: – Folk leter etter sine nære og kjære

Norsk Folkehjelp om situasjonen i Beirut: – At det skal bli oppbevart så farlige materialer sentralt i Beirut er helt ubegripelig