Skudd mot ­toget gjennom Sibir

Misjonærkallet kan ikke arves, hadde far sagt. Det må stadfestes individuelt. Likevel er det ­ingen tvil om at det finnes slekter som har ­fostret langt flere misjonærer enn det som er vanlig. Slik var det i min slekt.

1. Hverdagsliv i Changsha før krigen mot japanerne rammet byen. 2. Elvebåt var ofte det enkleste framkomstmidlet der veiene var ­dårlige og bilene var få.

Helge Kjøllesdal, er misjonærbarn og tidligere sjefredaktør i Vårt Land. I denne serien ser han på norsk misjonsvirksomhet i lys av sine egne foreldres engasjement.

Fortellingene går rundt middagsbordene og i ­familieselskapene. Barn, barnebarn, fettere og kusiner fikk kunnskap om historier misjonærer­ de var beslektet med hadde vært med på. De ble følelsesmessig engasjert. Dette var bakteppet for samtaler også i den utvidede flokken jeg tilhørte.

Etter middelskolen, handelskurs og misjonskurs for kvinner, dro mormor fra Stavanger til Kina i 1917 for å møte morfar som hun var forlovet med. Morfar var merkantilt utdannet i Norge og Tyskland og hadde gjennomført engelskstudier i USA. Han hadde reist ett år i forveien for å lære seg kinesisk og komme i gang som forretningsfører og forvalter av Misjons­selskapets omfattende virksomhet i ­Hunan-provinsen.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS