Siste nytt om kongehuset

«Jeg må bare spørre først; har du lest siste nytt om kongehuset?» Øynene hennes glitret. Hun var alltid oppdatert på de kongelige, og leste om dem med stor interesse og omsorg. Derfor fikk jeg alltid siste royale nytt; så også denne gang. «Det handler jo om konge og folk i teksten du har tatt med også», la hun til, «men så veldig oppbyggelige var da de to versene ikke. - Men jeg vet hva jeg synes du må skrive om», la hun triumferende til.
«Han David var jo en sammensatt fyr. Klok, from, modig og dyktig, men også feig, grådig og slu; bare se på forholdet til hun der Batseba. Jeg liker ikke alt vi kan lese om at David gjorde, men jeg liker at Gud bruker alle slags folk. At han ser mennesker mye bedre enn vi ser hverandre, og våger å satse på oss. Det må du si. Dessuten sa du en gang at Bibelen ikke blir enig med seg selv om det er greit at israelsfolket vil ha en jordisk konge i tillegg til Gud, slik alle nabofolkene hadde - da synes jeg det er et poeng å få fram at vi mennesker tydeligvis alltid har ønsket oss det de andre har og strevd litt med den usynlige Gud.»
Jeg skrev: 1. Gud ser mulighetene i oss, og bruker alle slags mennesker til sin gjerning. Hvis vi lar oss utfordre. 2. Mennesket har en lang historie når det gjelder å ønske oss det de andre har, uansett om det er godt for oss eller ikke. 3. I boken «Den lille prinsen», sier reven: «Det vesentlige er usynlig for øyet ? det kan bare sees med hjertet. Hvordan kan vi øve oss i å bruke våre hjerter til å se den usynlige Gud?»

Tekst: 1.Krøn.11, 1-2