Våre voksne barn har vendt oss ryggen

To av våre voksne barn har til vår store fortvilelse vendt ryggen til oss. Den yngste holder kontakten. Dessverre er situasjonen så fastlåst nå at de to eldste ikke lenger kommer på besøk. De sender heller ikke gratulasjoner på bursdagene våre og ringer ikke. Vi har hatt noen utfordringer i samlivet vårt den siste tiden. Selvsagt har det påvirket barna våre. Men vi har forsøkt å snakke om det. Da kommer bare gammelt «gruff» opp. Vi får ikke helt tak i alt, og forstår ikke helt hva de mener vi skal gjøre med dette nå. Hvordan kan vi komme ut av denne forferdelige situasjonen? Vi vet det finnes samlivskurs, men finnes det noe hjelp å få for en hel familie med voksne barn?

Kjære dere,

Dere setter ord på noe som familier kan oppleve i ulik grad. Familien representerer tilhørighet og sammenheng i livet. Den er forventet å holde sammen i glede og sorg. Spriket kan bli stort mellom de høye forventingene og virkeligheten med krevende og slitsomme relasjoner, slik dere gir et eksempel på. Dere ser kanskje hvordan andre familier holder sammen, og hører om hvor god kontakt de har med hverandre på tvers av generasjoner. Så sitter dere der og opplever at de voksne barna deres vender ryggen til dere. Det gjør vondt.