Jeg er blitt «mer norsk» enn min kone. Vi sliter med å bli enige om oppdragelse

Jeg kom til Norge for seks år siden som flyktning. De første årene var svært vanskelige. Jeg savnet familien min, kona mi og barnet vårt. Men jeg brukte tiden til å jobbe og lære meg språket. Til å begynne med synes jeg det var vanskelig å forstå den norske friheten, hvordan kvinner og menn deltok på lik linje i samfunnslivet. Men etter noen år fikk jeg venner og kollegaer som jeg har lært å kjenne som veldig gode og hederlige mennesker, selv om de lever annerledes enn det jeg har lært fra jeg var barn. For ett år siden fikk jeg endelig min kone og sønn til Norge. Jeg skjønte raskt at jeg har forandret meg, blitt mer norsk. Det skaper mange konflikter med min kone. Hun er usikker, og vi sliter også med å bli enige om hvordan vi skal oppdra vår sønn. Kanskje dere kan hjelpe meg med noen råd? (Hamid 36)

Kjære Hamid,

Du løfter her frem en viktig problemstilling. Flytting over landegrenser og kulturer kan skape utfordringer i familier. Det er ganske vanlig at familiemedlemmer er i utakt når det gjelder tilpasningsprosesser i ny kultur. Dette gjelder også hos par som kommer til landet samtidig. Mangelen på å gå i takt i migrasjons – og integrasjonsprosessen skaper konflikter både i forholdet til din kone og samarbeidet mellom dere som foreldre. Og dette er sikkert like vanskelig for din kone som for deg!

Forskjellige planeter

Hvis dere ser konfliktene i lys av migrasjonen, vil dere se at den i seg selv er utfordrende og skaper ubalanse. Da unngår dere å legge alle problemene på hverandre eller den andre.

Dere har vært adskilt som par og foreldre i fem år! Kanskje føles det som at dere har levd på to forskjellige planeter når dere endelig møtes igjen? Du sier at du har forandret deg - at du har blitt mer norsk.

Når du ser tilbake, kan du sikkert kjenne igjen følelsene av å være ny og fremmed i Norge. Borte fra alle relasjoner og det som var referanserammen i livet ditt. Det tar tid å etablere et nytt ståsted fra frykt, utrygghet og savn, til en ny trygghet. Nettopp dette har du erfart og kan sikkert kjenne igjen mye av hvordan din kone har det nå?

Du kan hjelpe fin kone med å etablere trygghet i alt dette nye.

—  Bente Barstad

Etablere trygghet

Jeg tror du har mye å hente på å bruke din egen erfaring med å være ny i landet, samtidig som du kjenner deres felles opprinnelseskultur. Du har på den måten større forutsetning for å forstå din kone, enn motsatt i denne fasen. Det kan være nødvendig at du forteller henne hva det er du setter pris på ved den norske kulturen. Og også hva du ønsker å bevare og innlemme fra din og deres opprinnelige kultur. Det kan være fruktbart for dere begge med dialog rundt disse tema. Du kan hjelpe henne med å etablere trygghet i alt dette nye.

[ Samlivspanelet: Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt ]

Hard foreldrestil

Ikke overraskende blir foreldresamarbeidet også komplisert. Du sier ikke noe om hvordan uenigheten arter seg. Det er ikke uvanlig at foreldre har ulike syn på oppdragelse. Heller ikke at de har ulike foreldrestiler, der ytterpunktene er hard versus myk. Dere tre har vært lenge borte fra hverandre. Fem år er lang tid i et barns liv! Ditt barns kjennskap og trygghet til deg er rimeligvis farget av dette. I denne tiden har din kone vært alene om oppdragerrollen. Dette er viktig å ta med i betraktningen. Noen foreldre kan bli svært ambisiøse på barnas vegne. Å flykte fra sitt land og etablere hele livet på nytt, er hardt og krever mye. Det kan føre til en hard foreldrestil. Dette er nok i beste mening, fordi man selv har erfart at man må kjempe hardt, og at man ønsker at barna skal lykkes. Men det er slett ikke sikkert at det er til barnets beste.

Sann kjærlighet begynner der det ikke ventes gjengjeld.

—  Antoine de Saint-Exupéry

Flere tilbud

Situasjonen du beskriver krever både dialog, forståelse og tålmodighet. Etter hvert vil dere forhåpentligvis komme mer i takt som par og foreldre. Det finnes ulike tilbud som kan være en støtte og hjelp i en slik prosess. Et alternativ er rådgivning ved Familievernkontor som bidrar med viktig forebyggende arbeid for å styrke par- og familierelasjoner. Her kan man ta direkte kontakt for å bestille avtale, og det er gratis. Det finnes også ulike tilbud om par-kurs, også spesifikke kurs for par med ikke-norsk etnisk bakgrunn.

I hjemlandet ville det kanskje være storfamilien som ble viktige støttespillere og rådgivere for dere. Det å søke støtte sammen utenfor kan for mange oppleves som et stort skritt. Men likevel kan det noen ganger være nødvendig. Lykke til.

Vennlig hilsen,

Bente Barstad

[ Slik var annerledesjulen i landets kirker ]