Robust mentalitet
På en tur i skogen hørte vi en hjerteskjærende lyd fra et lite lam som hadde satt seg fast. Vi lette en stund og fant det til slutt under en steinrøys hvor det ikke klarte å komme seg ut.
Da bonden kom var det ikke noe han kunne gjøre for å berge lammet. Det var for sent. Det endte sine dager i en steinrøys langt borte fra gården det var født på.
Som får uten hyrde. Jeg har mange ganger tenkt på det lammet som lå hjelpeløst i steinura når jeg leser disse ordene i bibelen min. Uten hyrde var det fortapt. I 2011-oversettelsen er disse ordene fra 1. Pet 2:25 endret til ”sauer som hadde gått seg vill”. Det spesielle er at det ikke var hyrden som var problemet i dette tilfellet. Det var mentaliteten hos dem som skulle ivaretas; for ikke å gå seg vill måtte de vende om til ham som er hyrde og tilsynsmann for vår indre verden.
Hvem er det som kan si at Herren er deres hyrde? I perioder må jeg innrømme at jeg har hatt problemer med å si at jeg ikke mangler noe. Det har vært altfor store behov rundt meg til at jeg kunne proklamere det uten en viss bismak. Det er da jeg har bestemt meg for å vende om og endre måten jeg tenker på. For det er sant at Herren er min hyrde så lenge jeg vender meg til ham og ber ham om å vokte meg. Når jeg innser min egen begrensning og hans ubegrensede makt, får jeg øye på konturene av hvor sterk Guds beskyttelse er. Jeg kommer i mitt rette element. Likt en sau som trenger en hyrde. Eller et barn som trenger en voksen.
