Reiseklar

Det er som de befinner seg så nær en grense til noe annet – og i dette har noe viktig felles. Den yngste fordi den nettopp er kommet hit, den eldste fordi han snart skal dra videre, livet som han kjenner det, er snart over. Kanskje var det et sånt øyeblikk som forenet den gamle Simeon og den helt unge Jesus?

For på et vis virker det som Simeon henger ganske løst ved livet. Kanskje har han allerede i lang tid kjent på at han i grunn hadde fått nok. Mett av dage, og reiseklar, gikk han rundt i templet, for ennå manglet en brikke, ennå var det noe ugjort, noe som holdt igjen, som holdt ham i livet, noe han skulle få se før han gikk ut av tiden.

Døden kommer på mange forskjellige måter. Brått og uventet, brutalt, altfor tidlig, tilfeldig, som en befrier, som en venn. Frans av Asissi sier det slik i sin Solsang: «Takk, gode Gud for søster Død, den siste hjelper i vår nød. Hun kjører vognen stille frem, når det er kveld og vi skal hjem».