Lander omstridt rusreform etter krevende runder i regjeringen

Det erfarer Vårt Land fra kilder i alle regjeringspartiene. En del kilder peker også på at det ikke er grunn til å vente dissens fra KrF om regjeringens forslag til reform.

Forutsatt at reaksjoner i KrFs stortingsgruppe ikke snur elementer i forslaget, kan proposisjonen klareres av regjeringen og passere statsråd snart.

Deretter venter behandling i Stortinget, som er lovet proposisjonen i februar. Der er skjebnen usikker for mindretallsregjeringen. Frp, Ap og Sp har i ulik grad signalisert bekymring for fjerning av straffereaksjoner for besittelse av narkotika.

Venstres seier møtte motstand fra KrF

Rusreformen er Venstres kanskje aller største gjennomslag i både Jeløya- og Granavolden-plattformen. Men etter at KrF kom med vinteren 2019 har reformen også blitt en av de desidert mest krevende sakene på kammerset for regjeringen.

For selv om partiene ble enige i regjeringsplattformen, gjensto spørsmål knyttet til hvordan regjeringens endelige forslag til reform skulle bli seende ut og tolkningen av Granavolden-plattformen.

I regjeringsplattformen fastslås det at reformen skal være «basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid». Men da Rusreformutvalget la fram sin utredning i 2019, opplevde KrF at anbefalingene gikk mye lenger i «liberal» retning enn regjeringsplattformen la opp til.

Det er grunn til å anta at det ikke har vært aktuelt for KrF å akseptere en blåkopi av utvalgets anbefalinger.

Håndtert av eget statssekretær-utvalg

Derfor ble det satt ned et eget utvalg med statssekretærer fra alle tre regjeringspartier for å rydde uenigheter av veien og lande et endelig forslaget til reform. Det bekrefter KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, overfor Vårt Land.

Det betyr riktignok ikke at partiledere og statsråder ikke har vært involvert, understrekes det fra annet hold.

– Det er ikke tvil om at vi har ulike interesser. Dette har vært og er en krevende sak. Samtidig så har vi en enighet i Granavolden-plattformen, som vi også kjenner oss forpliktet av, sier Grøvan til Vårt Land.

Etter det Vårt Land forstår har det ikke vært dramatikk internt i regjeringen om gjenstående detaljer de siste dagene.

---

Rusreformen i Granavolden

• Samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
• «Politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige skal møtes med helserettede tiltak, og manglende oppfølging vil medføre sanksjoner».
• Målet er å sikre et bedre tilbud til rusavhengige.
• Kilde: Granavolden-plattformen

---

Dette er stridspunktene

Særlig to tema skal ha voldt vansker regjeringspartiene imellom:

• De såkalte «terskelverdiene»: Besittelse av narkotika til eget bruk skal avkriminaliseres. Men hvor mye av et gitt narkotisk stoff skal regnes som en «brukerdose»?
• Sanksjonsmuligheter: Tas du med en mengde narkotika som er under terskelverdien, så kan politiet pålegge deg å møte til rådgivning. Men rusreformutvalget la ikke opp til noen sanksjoner for manglende oppmøte.

For KrF har det vært viktig med lavere terskelverdier og at det fortsatt skal få konsekvenser hvis man prøver narkotika eller bruker det sporadisk. Et mulig kompromiss kan være et gebyr ved manglende oppmøte til rådgivning. KrF har også vært opptatt av forebygging blant unge.

Venstre støtter i hovedsak Rusreformutvalgets anbefalinger. Der mener partifolk grepet med rådgivning gir bedre sjanse til å nå og hjelpe unge rusbrukere, som politiet i dag lar gå.

Hvem skal reformen omfatte?

Kimen til disse konkrete dragkampene er spørsmålet: Skal vendingen fra straff til helsehjelp eller rådgivning gjelde «rusavhengige», som er begrepet som brukes i Granavolden, eller også mer sporadiske rusbrukere, slik Rusreformutvalget anbefaler? Og hvor går eventuelt grensen mellom å være rusavhengig og ikke?

I KrFs øyne bør vendingen fra straff til hjelp først og fremst gjelde tunge rusmisbrukere.

Stortingsrepresentant og tidligere Venstre-nestleder, Ola Elvestuen, som var med på å forhandle fram både Jeløya- og Granavolden-plattformen, ser det derimot helt annerledes:

– En rusavhengig vil si en rusbruker. Det var en viktig del av forhandlingene. Dette gjelder bruk. Hadde vi bare siktet til tunge rusavhengige, så hadde vi skrevet det, sier Elvestuen til Vårt Land.

Mye på spill for Venstre og KrF

Mye står på spill for både Venstre og KrF med rusreformen. For Venstre er rusreformen en gedigen signalsak. Sperregrensen truer før høstens valg og reformen er en av få gjenstående vinnersaker partiet har å selge til velgerne fra regjeringshold.

– En god rusreform er en av grunnene til at vi gikk i regjering. Vi ønsket en hånd på rattet i saken. Dette er ekstremt viktig for oss, sier sentralstyremedlem Petter N. Toldnæs til Vårt Land.

I KrFs partiorganisasjon er derimot motstanden stor mot å endre ruspolitikken. Det satt langt inne for partiet å gå med på en rusreform i Granavolden-plattformen. KrFs leder i Stortingets helse- og omsorgskmité, Geir Jørgen Bekkevold, ga følgende kommentar per SMS på onsdag:

– Jeg har ikke sett sluttresultatet, men forventer at KrF har blitt lyttet til på en sånn måte at ikke bare stortingsgruppa stiller seg bak, men også partiorganisasjonen. I en så viktig sak må vi ha alle med oss!

[ Det kan bli ungdoms-boom på Stortinget. Her er de nye fjesene ]