Politikk

Vedum: – Lovforslag skyver ut sårbare voldsofre

VOLDSOFFERERSTATNING: Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum motsetter seg regjeringens forslag om ny lov for voldsoffererstatning: – Dette går i veldig feil retning.

– Dette nye forslaget innskrenker muligheten og gjør det enda vanskeligere for voldsofrene å få erstatning, men også å bli sett og hørt, sier Vedum til Vårt Land.

Regjeringens forslag til ny lov om voldsoffererstatning stiller krav til domfellelse. Det frykter Vedum vil føre til at voldsofre, som av ulike grunner ikke kan gå til å gå til sivilt søksmål, vil havne under radaren når de ikke lenger skal kunne søke om voldsoffererstatning.

Fra før har Stine Sofies stiftelse reagert på forslaget. De voldsutsatte barna er de desidert største taperne, mener Malin Albrechtsen van der Hagen, jurist i stiftelsen. Oslo tingrett mener regjeringens nye lovforslag «innebærer en betydelig svekkelse av de voldsutsattes rettigheter».

---

Dette er lovforslaget:

  • Justisdepartementet la i høst fram forslag til ny lov om voldsoffererstatning.
  • Ett av hovedformålene med lovforslaget har vært å sikre voldsofre raskere erstatning. For å få til dette stilles det krav om at den som har voldt en annen skade, er dømt av retten til å betale erstatning til den voldsutsatte.
  • Ulempen med denne løsningen er derimot at de som ikke har en slik dom, selv må gå til sivilt søksmål for å kunne få voldsoffererstatning.

---

– Har ingen til å tale sin sak

På grunn av tabuet rundt voldsofre, frykter Sp-lederen at saken om det omstridte lovforslaget vil havne under radaren.

– Mange av dem som har fått erstatning snakker ikke høyt om det, og det blir derfor få talspersoner for slike saker som dette, sier han.

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier 1 av 10 norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» i nære relasjoner, og viser til at vold og overgrep ofte holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

– Det er slik at vold og overgrep ofte skjer i familier eller med personer man har en nær relasjon til, og da er det ikke alltid så lett å skulle møte dem i retten senere når en sak i utgangspunktet ble henlagt på bevisets stilling. Derfor frykter jeg at de som er i gråsonen vil bli skjøvet helt ut, sier Vedum.

Når en sak henlegges på bevisets stilling, kan det bety at politiet mener det er sannsynlig at en person har gjort den kriminelle handlingen, men bevisene er gode nok til å felle en dom. Tall fra SSB viser at 55 prosent av alle anmeldelser av mishandling i nære relasjoner, og 38 prosent av anmeldelsene av andre typer familievold, er henlagt på grunn av manglende bevis.

Sivilretten: – Mange har en usannsynlig forventning om erstatning

Kristina Kjeverud fra Statens sivilrettsforvaltning har tidligere sagt til Vårt Land at hun opplever at de som motsetter seg lovforslaget ikke tar høyde for den allerede vanskelige situasjonen voldsofre er i med dagens lovverk.

– Regelverket er komplisert og ikke lett å forstå, og mange har derfor en forventning om en erstatning som ikke er sannsynlig. Ventetiden er ofte en ekstra belastning, ikke minst for dem som får avslag, sier Kjeverud.

RASKERE: Kristina Kjeverud fra Statens sivilrettsforvaltning kjemper for en raskere ordning for de voldsofrene som etter dom har krav på erstatning.

Vedum kjøper ikke argumentet om at lovforslaget er bedre enn dagens ordning fordi de med dom slipper å vente på erstatning.

– Jeg ser at det blir fremstilt som en forbedring, men i praksis er det en innskrenkning fordi alt rundt det forslaget handler om å snevre inn og gjøre ting litt vanskeligere for dem som vil søke, sier Vedum.

Blant de som har vært kritiske til lovforslaget er Stine Sofies Stiftelse, Barneombudet, Redd Barna, Amnesty International Norge, DIXI Ressurssenter mot voldtekt, Reform – ressurssenter for menn, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), og Magasinet ALTSÅ.

Departementet: Vi ser på saken

I en e-post til Vårt Land skriver statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim (H) at de går gjennom alle høringssvar og vurderer om forslagene skal endres etter kritikken som har kommet.

– Blant annet ser vi på om det kan gjøres enklere for personer som har fått saken henlagt etter bevisets stilling å fremme krav om erstatning, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk