SV ut mot retur av jesidier: – Var det bare et politisk stunt fra regjeringen og Frp?

Det er Karin Andersen som påpeker dette i et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H). SV-profilen mener praksisen er selvmotsigende og spør hvordan regjeringen kan godta den.

– Jesidier er en ekstremt forfulgt gruppe, som nettopp vært utsatt for folkemord. De må sikres beskyttelse enten det er som kvoteflyktninger eller asylsøkere, sier Andersen til Vårt Land.

– Opptrer regjeringen dobbeltmoralsk?

– Jeg savner en klar linje og lurer på om det bare var et politisk stunt å prioritere jesidiske kvoteflyktninger, svarer SVs leder i Kommunalkomiteen på Stortinget.

SV: Kan være retur til forfølgelse

Onsdag skrev Vårt Land om en jesidisk familie, som Utlendingsdirektoratet vil returnere til internflukt i Irak. UDI mener moren ga falske opplysninger da hun søkte asyl i 2012. Familiens to norskfødte barn på fem og seks år vil i så fall også bli sendt til Iraks hovedstad, Bagdad.

I budsjettavtalen for 2021 ble regjeringspartiene og Frp enige om følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av overføringsflyktninger».

At Norge likevel returnerer jesidier med asylavslag til Irak, strider mot FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger, mener Andersen.

«Dette kan bety at mennesker returneres til forfølgelse – et brudd på Norges internasjonale forpliktelser», skriver hun i sitt spørsmål til justisministeren.

[ Valgvinner: Streng innvandringspolitikk. Slik kan fire store partier stramme inn ]

Bakteppe: Rimelighetsvilkåret

– Kvoteflyktninger velges ut av FN etter en konkret vurdering av den enkeltes behov for beskyttelse. Men jesidiske asylsøkere som norske myndigheter mener ikke har behov for beskyttelse, eller som har løyet, er det vel rimelig å returnere?

– Ikke så lenge det skjer til internflukt, svarer Andersen kontant.

I 2016 fjernet nemlig den blåblå regjeringen, med støtte fra Ap og Sp, det såkalte rimelighetsvilkåret for internflukt. Dermed skal ikke UDI lenger vurdere om det er rimelig å returnere en asylsøker til en annen del av hjemlandet enn personen reiste fra. Hovedsaken er at Norge vurderer det som trygt nok der.

– Jesidier som returneres til kurdiske områder i Nord-Irak eller til Bagdad er livredde. Jeg tviler sterkt på at de kan garantere for sikkerheten deres. Kurderne har noe bedre kontroll, men står i en ekstrem situasjon med IS-lommer og internt fordrevne, sier Andersen.

– Hårfin balanse mellom liv og død

Utlendingsnemnda, klageinstansen i asylsaker, advarte mot å fjerne rimelighetsvilkåret i sitt høringssvar, påpeker Andersen.

UNE skrev at praksis i andre land «taler for at Norge er folkerettslig forpliktet» til å vurdere om det er rimelig å returnere asylsøkere til internflukt hvis de har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av gruppetilhørighet eller politisk oppfatning.

– Balansen mellom liv og død er hårfin i disse asylsakene. Vi får ikke rettet opp skaden når den er gjort. Vi må ikke tøye strikken. Derfor var det så galt å fjerne rimelighetsvilkåret, sier Andersen.

Hun viser til skjebnene til iranske Leila Bayan og tyrkiske Gülizer Tasdemir, som eksempler på hvor galt det kan gå. De ble henholdsvis pisket og fengslet etter retur til sine hjemland.

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken før statsråden har besvart Andersens spørsmål i Stortinget.

[ Disse partienes velgere er mest skeptiske til koronavaksine ]