Overlege: Penger til eggdonasjon bare brøkdel av det som trengs

«8,5 millioner på statsbudsjettet er bare en brøkdel av det som trengs».

Det skriver seksjonsoverlege Sigrun Kjøtrød ved Fertilitetsseksjonen på St Olavs Hospital i Trondheim i et innspill til Helsedirektoratet om «utfordringer virksomhetene har med å implementere ny bioteknologilov».

Onsdag går høringsfristen ut om hvordan eggdonasjon bør tilbys i Norge. Eggdonasjon ble tillatt 1. januar i år etter at Stortinget vedtok liberaliseringer i bioteknologiloven i fjor.

[ Ny egg-strid mellom KrF og SV: – 10.000 gjør donasjon lukrativt ]

– Ingen mulighet til å nå mål

Kjøtrud mener Norge er milevidt unna et tilbud til pasienter som trenger egg- eller sæddonasjon, som er likeverdig tilbudet andre infertile får fra det offentlige.

Til det er regjeringens bevilgning altfor liten, ifølge overlegen ved St. Olavs Hospital, som har Norges kanskje tyngste fagmiljø på feltet.

I dag kan andre infertile få hjelp til å få barn fram til de er 39-40 år. Helsevesenet bør gjøre det samme for kvinner og menn som trenger egg- eller sæddonasjon, mener hun.

«Ressursmessig; både med tanke på kvalifisert personell og arealmessig har vi per i dag ingen mulighet til å nå dette målet», skriver Kjøtrud.

«Det føles ikke bra å fortsatt måtte diskriminere pasienter som trenger egg- eller sæddonasjon», fastslår hun. Mange av dem har ventet lenge.

[ Det kan bli ungdoms-boom på Stortinget. Her er de nye fjesene ]

Kan komme mer i revidert nasjonalbudsjett

Helsedirektoratet har beregnet at «assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister» vil koste i sum 8,2 millioner kroner i 2021, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i sitt budsjettforslag.

Pengene er dekket i ulike budsjettposter, ifølge departementet. Summen ble ikke endret i budsjettavtalen med Frp.

Da det ble strid om manglende bevilgning til innføring av offentlig tilbud om tidlig ultralyd i 2021 før jul, skal regjeringen ha forsikret Frp om penger til formålet i revidert nasjonalbudsjett, sa kilder til TV2 den gang.

Det kan også tenkes å komme penger til eggdonasjon der. Det var SV, Ap og Frp som overkjørte regjeringen og vedtok liberaliseringer i bioteknologiloven i fjor vår.

Derfor mener St. Olav det trengs mer

Slik begrunner Sigrun Kjøtrød ved St. Olav at det trengs mer penger:

• «Oppbygging av et adekvat tilbud med både sædbank og eggbank krever lokaler som både i størrelse og utforming ivaretar anonymitet og sikkerhet for øvrig».
• «Donorvirksomheten er langt mer arbeidskrevende enn vanlig IVF». IVF vil si prøverørsbehandling.

Kjøtrud etterlyser informasjon fra Helsedirektoratet om hvordan de skal kompenseres, «slik at vi kan regne på hva som er mulig for oss».

KrF får støtte fra Kvinnefronten

Også feministene i Kvinnefronten har levert sitt høringssvar. De frykter kompensasjonen direktoratet foreslår til eggdonorer er så høy at kvinner kan komme til å donere egg ut fra økonomiske motiver.

Dermed er de på linje med KrFs helsetalsmann Geir Jørgen Bekkevold, som nylig ropte varsko om dette i Vårt Land.

Direktoratet har sendt to forslag til beløp på høring – ti og fem prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarte drøye 10.000 og 5.000 kroner i fjor.

10.000 tilsvarer omtrent det studenter får fra Lånekassen hver måned og er «et betydelig beløp for mange unge kvinner», mener Kvinnefronten. Den nedre aldersgrensen for eggdonasjon er satt til 25 år.

Også det laveste alternativet «er høyt hvis man ønsker å unngå at økonomi blir en motivasjonsfaktor», skriver organisasjonen, som viser til at donasjon av «vev og celler i Norge er altruistisk».

«Her er hensynet til unge kvinner og å unngå tingliggjøring av kvinnekropp og kvinners fertilitet viktigere enn å sikre “tilbudet” i eggbankene og økonomien til fertilitetsklinikkene som behandler ufrivillig barnløse», skriver Kvinnefronten.

[ Drama i Stortinget: Jensen og Solberg avfeier ultralyd-nederlag ]