Aldri har Norstat målt Senterpartiet så høyt for Vårt Land. Trygve Slagsvold Vedum kan ta juleferie med en oppslutning på 21,3 prosent.
Fremgangen på to prosentpoeng gjør Sp jevnstore med Arbeiderpartiet og Høyre, de to førende partiene helt siden krigen.
– Det er verdt å merke seg på slutten av året, sier Bernt Aardal, valgforsker ved Universitetet i Oslo.
Vedum varsler mer nærhet i monitor
Høyre og Ap klokker begge inn på 21-tallet og får 41 mandater hver, bare én mer enn Sp.
– Det gjør at de verdiene våre får større gjennomslag, sier Trygve Slagsvold Vedum til Vårt Land.
– Hvordan skal dere holde på velgerne til valget neste år?
– Vi skal gjøre det samme som før, svarer Vedum.
[ Berit Aalborg: Sps voldsomme vekst en betydelig strategisk utfordring for Ap og Støre ]
Det betyr mer snakk om tjenester nær folk, nasjonalt eierskap til ressurser og å «se hele Norge» i 2021, ifølge Sp-lederen.
De tre rødgrønne partiene ville fått et bunnsolid flertall i Stortinget hvis det var valg i dag. Med SV på solide åtte prosent gir det til sammen 96 mandater.
Bare fire mangler for å oppfylle Vedum drøm om en «Sp/Ap-basert regjering».
Dette kan gi Sp trøbbel før valget
Men Sps styrke gir også fallhøyde i valgåret, skal vi tro eksperter.
– Så sent som i september fikk Sp 14,3 prosent i snitt på målingene, påpeker Bernt Aardal.
Vedum snapper velgere fra nær alle partier, men mest fra sofaen, viser Vårt Lands gallup. 114.000 av dem som ikke stemte i 2017 ville nå stemt på Sp. Det er 40.000 flere enn i november.
Disse velgerne finner langt sjeldnere veien til valglokalet enn andre, advarer Aardal. Valgforskeren kaller det et «betydelig usikkerhetsmoment»:
– Frp har blitt rammet av dette før. De lå høyt før valg og gjorde det skarpt blant tidligere hjemmesittere, men på valgdagen stemte mange av dem ikke.
Presset mot Vedum vil øke i 2021
På to desembermålinger har Sp nådd 22 prosent. Nylig havnet Vedum i statsministerduell med Erna Solberg (H) på NRKs Politisk kvarter.
Der utfordret hun ham om farer ved å utfordre EØS-avtalen, påpeker politisk analytiker Aslak Bonde. Det bærer bud om hvordan andre partier vil angripe Sp for å vinne tilbake velgere før valget.
– Det blir mange sånne angrepspunkter. Alle vil rette blikket mot Sps politikk, ikke bare svare på Vedums kritikk, sier han.
Sp-lederen vil også måtte svare for løfter om sykehus og politi i programutkastet som skal vedtas til våren, tror Bonde. De koster «veldig mye penger», påpeker han.
– Få av oss som kommenterer politikk tror at Sp vil havne på 20 prosent i september, sier Bonde.
Bonde: Angrep kan gi «Trump-effekt»
Vedum frykter ikke å bli gått tøffere etter i sømmene av Erna Solberg og andre politiske sluggere.
– Det har skjedd over lang tid alt. Vi har blitt kalt bakstreverske, romantiserende, populistiske og kyniske. Høyre har vært flinke til å stemple, fordi de er tom for argumenter. Vi vil bare si hva vi mener, sier Sp-lederen.
Aslak Bondes inntrykk er at Sp er glade for å få «testet ut dette trykket nå», siden det gir mulighet til å trene seg før valget.
– Hvis Vedum etablerer seg som folkets mann og får stadig tøffere kritikk, kan det også føre til at de slutter sterkere opp om ham. Det blir en Trump-effekt – uten sammenligning for øvrig, sier han.
Sp kommer uansett til å gjøre et svært godt valg, understreker Bonde. Kamp mot «skrivebordspolitikk fra direktorater i Oslo» vil fortsatt gå hjem hos mange velgere, tror han.
Aardal: Pressen blir hardere i klypa
Valgforsker Bernt Aardal tror snarere at pressen kan rette mest kritisk søkelys mot Sp fremover:
– Enkelte har pekt på at pressen etter SVs rekordvalg i 2001 konkluderte med at de hadde vært for snille med partiet. I 2005 ble de mye tøffere mot Kristin Halvorsen. Noe lignende synes å skje i media nå, sier han.
Blant de politiske partiene vil alle være nødt til å forholde seg til stemmetyven Sp, men ikke alle ser seg tjent med å gå til frontalangrep, tror Aardal.
Ingen gevinst for Lippestad og Sentrum
Alle endringene på Vårt Lands måling er innenfor feilmarginen. Unntaket er kategorien «andre partier», som faller med 2,3 prosentpoeng til 1,4 prosent.
I november var den på høye 3,7 prosent, som kunne tyde på vekst for nykommer Sentrum. Det er knyttet spenning til om Geir Lippestads parti vil påvirke KrFs kamp mot sperregrensen.
– Det er ikke en tendens til at Sentrum vokser. I snitt var det heller ikke i november markante endringer for gruppen med «andre partier», sier Aardal.
KrF-løft – nærmer seg sperregrensen
Regjeringspartiene og Frp kaprer bare 69 mandater. Selv om Venstre og KrF skulle klare sperregrensen på fire prosent og få anslagsvis ti utjevningsmandater ekstra til sammen, er det fortsatt langt til flertall.
KrF går fram med et knapt prosentpoeng til 3,8 prosent. Venstre sitter fortsatt fast rundt tretallet. Frp får heller ingen gevinst etter budsjettavtalen med regjeringen. De ligger fortsatt på 12-tallet.
Ytterst til venstre gjør Rødt sin dårligste måling hos Vårt Land på over to år – og får en oppslutning på 3,3 prosent. Med 3,8 prosent faller også Miljøpartiet De Grønne under sperregrensen
[ Analyse: «Nå har Sp plass blant de store. Et fugleskremsel gir litt av forklaringen» ]
[ Analyse: Frp i ny allianse kan gjøre livet surt for Venstre og KrF ]
