Politikk

Våger vi å lære av Kina?

Det ville være lurt om vi forsøkte å finne ut hva som skulle til for å unngå at en million mennesker mistet livet i en ­skrekkelig pest.

Geir Hellemo

Tidligere rektor ved 
Praktisk-teologisk 
seminar, UiO

Oversikten fra Johns Hopkins University viser at Kina hadde 4.739 bekreftede koronarelaterte dødsfall ved utgangen av oktober. USA hadde 229.708. Samtidig vet vi at folketallet i Kina er mer enn fire ganger så høyt som i USA.

Bak disse tallene kan det skjule seg store mørketall. Vi stoler ikke helt på dem. Det som likevel forundrer meg aller mest, er at tallene vies så liten oppmerksomhet. For samme hvordan en snur og vender på det, kan det ikke være tvil om at uendelig mange flere menneskeliv har gått tapt i USA enn i Kina. Og at tallene i USA er uhyggelige.

LES OGSÅ: Kinas utenriksminister møtt av demonstranter under møtet med Erna Solberg

Hva får vi vite om Kina?

I begynnelsen ble det sagt at de strenge kinesiske tiltakene ikke lot seg gjennomføre i Vesten. Men jeg vet knapt noe som helst om hva de faktisk har foretatt seg i Kina, bortsett fra at strengheten er blitt utlagt som den rene uhyrlighet. Slikt som er utenkelig her hos oss. Det er omtrent det jeg vet.

Etter hvert som månedene har gått, har like fullt diskusjonen her i Vest først og fremst dreid seg om bruk av restriksjoner. Vi har opplevd stengte grenser og omfattende bruk av karantene. Flyene står og kulturlivet blør. Det innføres stadig nye begrensninger både i det private og det offentlige rom. Ja, i Storbritannia har det vært på tale å ilegge bøter i 100.000 kroners klassen, og en har truet med å kommandere det militære ut for å sikre at påbudene blir overholdt. Stort strengere kan det knapt bli.

Men disse påleggene blir aldri sammenlignet med de kinesiske strategiene. I stedet begynner vi å snakke om det kinesiske, autoritære styret, og mangelen på ytringsfrihet og trykkefrihet. Og det er jo på sin plass. Det som finner sted i Hong Kong og blant uighurene i Xianjiang-provinsen, er uakseptabelt. Vi blir da også uavlatelig minnet om det. Men hvor blir det av alle framskrittene som finner sted i Kina? Hva får vi vite om dem?

Lider vi av mental blindhet?

Da må vi lete, med lys og lykte, i de små notisene i avisene. Der får vi vite at Kina er i ferd med å få kontroll over både befolkningsveksten og fattigdommen, altså de største utfordringene vi i vår tid står overfor. Bortsett fra klimakrisen da, hvor Kina nå lover klimanøytralitet i 2060. De har visstnok også kontroll over koronakrisen, og økonomien er i vekst igjen.

Men dette er jo viktig. Det er noen av de få lyspunktene som finnes på den globale himmelen. Og jeg spør meg selv: Hvordan kan engasjementet for ytringsfrihet skygge for de enorme endringene som finner sted i dagens Kina? Kan ytringsfrihet og arbeidet for å bedre menneskenes levekår komme i vegen for hverandre?

Det får meg til å spørre: Lider vi av en slags mental blindhet? Vi er alle opptatt til å verne om de såkalte vestlige verdiene. Naturligvis, kan jeg godt føye til, naturligvis verner vi om vårt eget levesett. Her spiller ytringsfriheten en helt sentral rolle. For ytringsfriheten er jo en bærebjelke for demokratiet. Så det er ikke noe rart at vår identitet blir så tett knyttet opp mot ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Korona i Kina: Innbyggere i Xinjiang hevder de blir tvunget til å drikke ukjent medisin

Vi kan lære av Kina

Er det likevel lov å minne om at ytringsfriheten er bare ett av mange goder som menneskerettighetene skal verne om? Den helt fundamentale menneskerettigheten er retten til å leve, retten til liv. Dersom vi ikke får leve, trenger vi ingen ytringsfrihet.

Da er vi tilbake til koronakrisen igjen, og de høye dødstallene i USA. De finner sted i et demokrati som vakler. Vi blir alle skremt av det som foregår i USA om dagen. Og vi ser med vantro hvorledes frihetsidealene ikke lenger tjener menneskenes beste. I USA dør nemlig menneskene under pandemien fordi den individuelle friheten oppfattes som viktigere enn fellesskapets vern om de svakeste.

I beste fall synker det langsomt inn i oss at alle de store utfordringene vi står overfor, inklusive koronakrisen, bare kan løses om vi våger å lære av hverandre. Kanskje har Kina gjort noe riktig i møtet med pandemien? I disse koronatider er det fortsatt viktig å verne om ytringsfriheten. Men det ville også være lurt om vi forsøkte å finne ut hva som skulle til for å unngå at en million mennesker mistet livet i en skrekkelig pest.

LES MER:

Solberg ber nordmenn droppe festene og holde seg hjemme

– Framtiden til denne planeten ligger nå i hendene på amerikanske borgere

Emil André Erstad: «Pandemien kan tippe nokre av demokratia over til autoritære diktatur»

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk