Politikk

Nupi-forsker: – Libanon har reist seg igjen mange ganger. Men 2020 har vært et forferdelig år

Siden 2011 har mange fryktet at krigen i nabolandet Syria ville spre seg til Libanon, men det har ikke skjedd. Men korrupt ledelse og økonomisk krise preger hverdagen for befolkningen.

– 2020 har vært et helt forferdelig år for Libanon, med finanskrise og politisk krise på grunn av inkompetente og umoralske politikere som ikke eier skam. Nå kommer denne katastrofen i tillegg. Det er tragisk å se, sier Tine Gade, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Hun har selv bodd i landet, og understreker at det har masse ressurser. Libanesere er kjent som dyktige entreprenører med stort pågangsmot.

Tlipasser seg

– Det er også et land som historisk sett har reist seg igjen mange ganger. Libanesere er enormt gode til å tilpasse seg, sier Gade.

Hun viser til at Libanon har tatt imot nærmere to millioner flyktninger fra Syria. Fortsatt huser Libanon et sted mellom en million og halvannen million syriske flyktninger. I landet bor også en halv million palestinere som har kommet til Libanon etter 1948. Flyktningene utgjør nærmere 40 prosent av befolkningen.

– Siden 2011 har mange trodd at dette ville bli mer enn et land kan takle, og fryktet at krigen i Syria skulle spre seg. Men Libanon har klart å stå imot ganske bra, faktisk. Landet som har stått i borgerkrig i 15 år før, har holdt seg stabilt, sier Gade.

Men det hun nå ser som farligst, er sult og at folk blir fattigere på grunn av den fastlåste økonomiske situasjonen.

Tine Gade, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Landet i praksis bankerott

Det siste året har landet vært i en dyp krise økonomisk og finansielt. I mars erklærte statsministeren at Libanon ikke kom til å kunne betale gjeld og at landet i praksis var bankerott. Regjeringen har vært i forhandlinger med Det internasjonale pengefondet, IMF, men klarer ikke å samles internt om en løsning.

– Libanon har et komplisert politisk system. Landet har mange ulike religiøse grupper. Det har ført til en maktfordeling med kvoter til ulike grupper i parlamentet, regjeringen og statsforvaltningen. I statsvitenskapen har dette vært sett på som bra, fordi det fører til en balanse. Men det uheldige er at det har ført til at en liten gruppe med korrupte politikere har gjort seg rike gjennom å samarbeide. Det har skapt stort gap mellom velstående og korrupte politikere og befolkningen, sier Nupi-forskeren.

Middelklassen er blitt fattig

Tine Gade forteller om en venn som beskriver det på følgende måte: Pengekrisen det siste året har gjort at middelklassen er blitt fattige, og de som var fattige fra før, sulter.

En av melkekuene til politikerne er elektrisitetsselskapet. Ulike grupper har fordelt inntektene seg imellom, og ønsker ikke å gi slipp på kontrollen med dem.

– EU og Frankrike har sagt at Libanon må vedta reformer før de kan gi økonomisk støtte til landet. Men nå kommer de nok til å motta nødhjelp. Frankrike har hele tiden sagt at de vil støtte fransktalende utdanningsinstitusjoner i Libanon med nødhjelp, sier Gade.

Hun viser til at Libanon har vært et viktig land for mange vestlige. Mens det før var mulig å reise til Jemen eller bo i Syria og Libya, er det nå færre steder man kan dra i Midtøsten, for å studere arabisk, for eksempel.

– Det er også mange hjelpearbeidere, diplomater, journalister, forskere og også spioner som har holdt til i Libanon. Vestlige regjeringer har hatt interesse av å opprettholde et godt forhold til landet, samt at landet holder seg stabilt slik at ikke flyktningene som befinner seg i Libanon, skal komme til Europa, sier Gade.

Foto: AP Photo/Hussein Malla

Islamister arrestert

Etter uro i 2012 og 2013 satte Libanon i verk en sikkerhetsplan i 2014, og arresterte en del islamister.

– Dette ble også kritisert, blant annet av menneskerettighetsorganisasjoner, men har ført til mer stabilitet, sier Gade.

Like etter eksplosjonen tirsdag ettermiddag lurte mange på hva som var årsaken. Noen så for seg at det kunne være et bombefly fra Israel eller terroraktivitet fra Hizbollah. Nå tyder mye på at eksplosjonen var en ulykke.

– Tragedien kunne vært enda større

– Hvis det viser seg at det er politisk uaktsomhet og vanstyre som ligger bak ulykken, er det en forferdelig tragedie. Men hvis en enkelt aktør hadde vært ansvarlig, ville det forsterket spenningene og vært en enda større tragedie, fordi alt er så skjørt, sier Gade.

Eksperter som har analysert videoopptak, mener at et lager med ammoniumnitrat eksploderte. Også regjeringen i Libanon mener dette var årsaken, skriver NTB. Stoffet, som både brukes som kunstgjødsel og i eksplosiver, antenner vanligvis ikke av seg selv. Det har trolig skjedd som følge av brann i et fyrverkerilager i nærheten.

Trenger hjelp utenfra

Nå lover flere land å gi økonomisk hjelp til Libanon. Gade forteller at det har vært anklager om at nødhjelp som er gitt til syrere i Libanon siden 2011, er blitt stjålet. Men hun understreker at internasjonal hjelp er helt nødvendig nå for å sikre husly, matsikkerhet og helsetjenester for Libanons befolkning.

– Det er lite sannsynlig at internasjonal hjelp kan gjøre opp for ødeleggelsene. Dette er en stor katastrofe med omfattende skader. Det er helt nødvendig at det internasjonale samfunnet hjelper til. Libanon trenger all hjelpen de kan få.

LES MER:

Tidligere Vårt Land-journalist i Libanon: – Folk er fryktelig triste og fryktelig sinte på myndighetene

Stoffet som eksploderte i Beirut, ble brukt i bomben 22. juli. Slik blir ammoniumnitrat kontrollert i Norge

Antall døde ventes å stige i Beirut: – Folk leter etter sine nære og kjære

---

Eksplosjonen i Beirut

  • Over hundre mennesker er sannsynligvis døde og flere enn 200.000 hjemløse etter katastrofen som rammet byen tirsdag. Området rundt Beirut havn ligner et postapokalyptisk landskap etter den enorme eksplosjonen, som blåste ut vinduer flere kilometer unna.
  • Eksperter som har analysert videoopptak av hendelsen, mener at det var ammoniumnitrat som eksploderte.
  • Libanon importerer 80 prosent av kornet landet forbruker, og store deler av det lagres i havna. Ifølge nyhetsbyrået AP viser dronebilder at flere kornsiloer ble ødelagt av eksplosjonen. Det anslås at rundt 85 prosent av Libanons kornlager befant seg der.
  • Frankrikes president Emmanuel Macron reiser torsdag til Libanon, der han skal møte Libanons president Michel Aoun og statsminister Hassan Diab. Frankrike sender også tre fly med redningsmannskaper og medisinsk utstyr til byen.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk