Ny Moria-uenighet mellom regjeringspartiene

I et durabelig politisk drama forrige uke kom regjeringspartiene omsider til enighet om de mye omtalte Moria-barna.

Regjeringen vil hente et ukjent antall barn fra de overfylte, greske flyktningleirene – men bare hvis «minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak».

Løsningen har to store X-faktorer, som kan bli sprengstoff internt i regjeringen – mellom Venstre og KrF på den ene siden, og Høyre på den andre:

• Hvor mange barn skal Norge hente?

• Når har nok land gjort sitt?

Nytt usikkerhetsmoment: Hvilke land teller med?

Men nå seiler enda et usikkerhetsmoment opp: Hvilke land teller med?

For i Moria-debatten i Stortinget seint tirsdag 26. mai – etter løsningen var landet – sa justisminister Monica Mæland (H):

– Det vi vet har skjedd, er at Luxembourg har hentet tolv personer, Tyskland har hentet 47 personer. Det er det antallet som faktisk er blitt relokalisert.

Statssekretær Hilde Barstad (H) gjentok budskapet i NRKs Politisk kvarter dagen etter: Bare to land har tatt imot barn «som del av dette initiativet».

Elleve europeiske land har forpliktet seg til å ta imot barn fra Hellas som del av et felleseuropeisk initiativ.

Også Storbritannia og Sveits har hentet

Men også Storbritannia og Sveits har hentet barn fra de greske leirene – og det i omtrent samme periode som Tyskland og Luxembourg:

• 18. mai meldte Infomigrants at Sveits hadde hentet 23 mindreårige med slektninger i landet.

• 30. april kunngjorde den britiske regjeringen en avtale med Hellas. Og 11. mai ble det hentet mindreårige til Storbritannia med familie i landet, ifølge internasjonale medier.

Vårt Land har spurt justisminister Monica Mæland om hvorfor hun ikke regner disse to landene.

Mæland mener ikke alle europeiske land teller med

– Det er fordi det foreløpig kun er Tyskland og Luxemburg som faktisk har relokalisert asylsøkere under det gjeldende relokaliseringsinitiativet for Hellas. Sveits og Storbritannia tar ikke del i relokaliseringen, svarer Mæland i en e-post.

Justisministeren viser til Sveits og Storbritannia snarere har «sagt at de tar imot/vil ta imot enslige mindreårige som har familietilknytning til landene i henhold til forpliktelser i Dublin-regelverket».

– Også Norge tar løpende ansvar for asylsøkere, herunder for enslige, mindreårige fra Hellas, i henhold til Dublin-regelverket, skriver hun.

KrF-Bransdal: Fire land har hentet mindreårige

KrFs innvandringspolitiske talsperson, Torhild Brandsal, ser derimot annerledes på saken.

– KrF mener at det er fire land som har hentet barn av de åtte til ti landene som kreves i regjeringens avtale. Vi kan diskutere det opp og ned, men nå er det fire land som har gjort noe, sier Bransdal.

På spørsmål om KrF er enig i justisministeren fra Høyre sin tolkning av enigheten, svarer hun:

– Det er alltid det springende punktet: Når er det mange nok og hva telles med. Det er ikke noe feil med den betingelsen Mæland legger inn. Men hun legger inn en betingelse om at alle må være under det initiativet. Men det er to land til som har gjort noe med dette, svarer KrF-politikeren.

– Viktig for KrF å holde trykket oppe

Bransdal sier «begrepet man har brukt er et felleseuropeisk initiativ».

– Dette handler om å definere hva som er et felleseuropeisk initiativ, slik jeg oppfatter det. Det er ikke noe feil i det Mæland sier, men jeg er veldig opptatt av å si at det skjer noe i litt flere land, sier hun.

– Kan det brygge opp til en dragkamp i regjeringen her?

– Det er viktig for KrF å holde trykket oppe i denne prosessen. Jeg har god dialog med departementet, svarer Bransdal.

SV-Andersen: – Dette er lureri

Karin Andersen i SV reagerer kraftig på signalene fra Mæland og uenigheten regjeringspartiene imellom:

– Dette er knapt til å tro. Regjeringen trikser bevisst med tallene for å slippe å følge opp eget vedtak. Dette er lureri, skriver hun til Vårt Land.

SVs asyltalskvinne mener KrF har «latt som at de har fått gjennomslag»:

– Ingen barn har så langt fått hjelp av Norge. Regjeringen haler ut tiden ved å krangle om bagateller. Dette er skammelig. Jeg sliter med å skjønne hvordan KrF kan la dette skje i regjering, skriver Andersen.

Signaleffekt overfor KrF og Venstre – og Frp

Et utvalg i Høyres programkomité lanserte nylig et forslag om en innvandringspolitisk handlingsregel, som skal sikre en forutsigbar og strammere innvandring til Norge.

Vårt Land har spurt justisminister Mæland hvilket signal dette forslaget, og hennes måte å telle Moria-land, sender til Høyres partnere i KrF og Venstre. Og hvilket signal det sender til Høyres tidligere regjeringspartner, Frp.

– Det er bra at Høyre etter snart syv år i regjering fortsatt leter etter nye ideer og bedre løsninger. Dette er et innspill til Høyres partiprogram i neste periode. Regjeringen styrer på Granavolden-avtalen, svarer Mæland.

På spørsmål om det samme, sier KrFs Torhild Bransdal:

– Granavolden ligger til grunn for regjeringens arbeid. Men for KrF er det viktig å passe på videre i prosessen, slik at vi får hentet barn fortest mulig.

LES OGSÅ:

• Slik var KrFs dramatiske jakt på bioseier og Moria-løsning

• Regjeringen er enig om en løsning for å hente Moria-barn. Hvor mange og når er uvisst

---

Fakta:

---