Politikk

Norad vil gi mer plass for private

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell varsler takstskifte for styrket næringsutvikling i norsk bistand. Sterk folkevekst øker behovet for rask jobbskaping i sør.

Debatten har rast i etter at NHO nylig ba om milliardoverføring til norsk næringsliv fra bistandsbudsjettet. Nå får de drahjelp fra Norad, som varsler nye tiltak for å få flere jobber særlig i Afrika.

– Ifølge Verdensbanken ­trenger Afrika sør for Sahara opptil 15–20 millioner nye ­jobber hvert år, men er svært langt unna dette i dag, sier Solhjell.

Solhjell varsler taktskifte

Rundt 13 prosent av norsk bistand gikk i 2018 til økonomisk utvikling og ­næringsliv, en større andel enn til både helse og utdanning.

– Likevel mener jeg at norsk bistand kan bli enda bedre på næringsutvikling. Norad vil ta utfordringen med å bidra til det, og vil legge opp til et klart taktskifte på dette feltet, er den ­offensive meldingen fra Norad-direktøren.

Solhjell har siden nyttår ­ledet bistandsdirektoratet, som framover får en langt sterkere ­styring av norsk bistand, etter at ­utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i fjor konkluderte i en langvarig maktkamp for å ­reformere bistandsforvaltningen.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.
– Å få privat sektor engasjert, kan bidra til å få inn erfaringer og tankesett som er ­annerledes og dermed verdifullt, sier Norad-­direktør Bård Vegar Solhjell. Foto: Erlend Berge

Norad-topper enig med NHO i at norske bedrifter kan bidra mer

Solhjell stiller til intervju sammen med ­Wenche Fone, ansvarlig for nærings­utvikling i Norad. De ønsker å dra videre debatten som ­direktør Ole Erik Almlid i Nærings­livets Hovedorganisasjon (NHO) ­nylig startet i Vårt Land, da han sammen med sin kenyanske ­kollega Jaqueline Mugo lanserte et forslag om å involvere norsk næringsliv sterkere i bistanden.

Norad-toppene er enig med NHO som mener at ­norske ­bedrifter kan bidra mer til å skape økonomisk vekst og ­fattigdomsbekjempelse i ­afrikanske land, gjennom å ­skape flere arbeidsplasser i samarbeid med lokale partnere. NHO vil hente en milliard kroner ­ekstra til næringsutvikling fra et bistandsbudsjett som nærmer seg 40 milliarder kroner årlig.

– Det er én ting som etterspørres mer enn noe annet når jeg er ute og reiser i afrikanske samarbeidsland: arbeidsplasser. Det hører jeg fra politiske ledere, ­sivilsamfunnsaktører og privat sektor. Det påfallende hvor mye sterkere oppmerksomhet det nå er om jobbskaping enn for bare 10–15 år siden, sier Wenche Fone.

LES MER: Legger over 200 millioner kroner i potten til jobbskaping 

Ole Erik Almlid, Administrerende direktør i NHO.
NHO-sjef Ole Erik Almlid har sparket i gang en stor debatt om norsk bistand. Han vil ta en milliard kroner fra klassisk bistand og gi pengene til norsk næringsliv som ønsker å satse i Afrika. Foto: Erlend Berge

Mener Norge må lytte til rop etter arbeidsplasser

Dersom norsk bistand skal være relevant, ­mener Solhjell og Fone at vi må lytte til samarbeids­landenes sterke etterspørsel etter flere arbeidsplasser.

– Det er samme grunnleggende modell som det moderne Norge har basert seg på: Utvikle god helse, utdanning til alle, gode institusjoner og å få flest mulig i jobb. Dette må skapes gjennom gode partnerskap. Hvis bistanden bare fortsetter som før, uten noe taktskifte, så kommer vi ikke til å nå bærekraftsmålene, ­advarer Fone.

Hun sier at da må flere nye ­aktører på banen, også fra norsk næringsliv, og at Norad derfor vil intensivere arbeidet med å få tak i de beste aktørene med den beste kvaliteten.

Solhjell understreker at prioriteringene i bistandsbudsjettet er et politisk spørsmål. Uansett nivå på budsjettet, sier han at ­Norads mål er å utnytte midlene på ­måter som skaper enda flere jobber i disse landene.

– Det taktskiftet vi varsler, innebærer at vi vil utforske det rommet der ganske små offentlige kroner kan utgjøre forskjellen på om en privat investering framstår som tilstrekkelig trygg. Da kan vi utløse ganske mye større investeringer i prosjekter som vurderes som gode, men som innebærer en viss risiko, sier Solhjell.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.
– Det er én ting som etterspørres mer enn noe annet når jeg er ute og reiser i afrikanske samarbeidsland: arbeidsplasser, sier Wenche Fone, avdelingsdirektør for næringsutvikling i Norad. Foto: Erlend Berge 

Redusert barnedødelighet og økt levealder

Solhjell påpeker at økt jobbskaping hoved­sakelig må løses av myndig­hetene og privat sektor i landene selv, men at Norge og andre store bistandsland kan bidra.

– Norsk bistand har i mange år hatt en storsatsing på utdanning og helse. Når dette bedres, med ekstrem nedgang i barnedødelighet og dermed økt levealder, så blir det mange flere mennesker som trenger å ha en jobb for at samfunnet skal fungere og for å utvikle landet. Da er det naturlig at vi prøver å bidra mer til nettopp det, sier Solhjell.

Både utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og general­sekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp har advart mot å vri midler som i dag går til de ­fattigste og svakeste, til det som kan ende opp som subsidier for norske bedrifter.

– Med en prosent av BNI ­øremerket bistand, vokser ­bistandsbudsjettet år for år. Det er derfor fullt mulig å gjøre mer både for de fattigste og mest sårbare gruppene, og for å skape flere jobber. Det vet jeg at også Ulstein mener, sier Solhjell.

Bistandsminister Dag Inge Ulstein.
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) har avvist NHO-sjefens utspill blankt og vil ikke vri om på norsk bistand. Foto: Erlend Berge

Godt styresett

Solhjell understreker at tiltak for bedre helse, utdanning, skattesystemer, godt styresett og kamp mot korrupsjon, er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende næringsliv.

Innsats fra private aktører ser han uansett som vesentlig for å få til det taktskiftet bistanden trenger:

– Min erfaring fra andre ­områder er at det å få privat ­sektor engasjert, kan bidra til å få inn ­erfaringer og tankesett som er annerledes, og dermed verdi­fullt. Hvis myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn drar godt sammen, kan vi få bedre resultater enn at en pluss en er to. Vårt mål er å sette bistandspengene i arbeid på en best mulig måte, til beste for ­verdens fattigste, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, som har bakgrunn fra ­toppolitikken for SV, og sist som leder for WWF, Verdens ­Naturfond.

DEBATTEN RASER OM NORSK BISTAND:

NHO-sjef Ole Erik Almlid vil ta en milliard fra klassisk bistand og gi til næringslivssatsing i Afrika.

Dag Inge Ulstein har ikke én krone til NHO

Dagfinn Høybråten fillerister NHOs utspill om bistand

---

Krav fra NHO

  • Norge bruker nærmere 40 mrd. kroner på bistand i 2020.
  • Næringsutvikling får rundt 15 prosent av bistands­budsjettet.
  • NHO vil at det i stats­budsjettet for 2021 bevilges 715 millioner mer til næringsutvikling, hvor 250 mill ­settes av til såkalte strategiske partnerskap.
  • Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i ­utviklingsland, Norfund, får i år kapitaltildelinger på nær to milliarder kroner. ­Norfunds totale investeringsportefølje er på 27 ­milliarder kroner.
  • NHO ønsker 405 ­millioner kroner mer til Norfund, for å kunne forsvare opp­trappingsplanen vedtatt i Stortinget 2016/2017.

---

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk