– Til strategisk partnerskap må 1 milliard av de 40 milliardene på bistandsbudsjettet vris mot dette i løpet av fire år, sier han. Det betyr noen hundre millioner på statsbudsjettet allerede i år, konkretiserer NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Med beina i kors snakker NHO-direktøren engasjert med Vårt Land om hvordan norsk næringsliv kan bidra til utvikling på det afrikanske kontinentet, som teller hele 54 land.

Plutselig knipser han med fingrene og sier:

– Nå må du følge med, dette er viktig.

Almlid forteller så hvordan norsk teknologi kan få ned utslipp fra sementproduksjon i afrikanske land.

Norske bedrifter trenger fagkompetanse

NHO-sjefen mener at bistandsbudsjettet for 2020 svikter når det kommer til jobbskaping og utdanning i utviklingsland. Derfor vil han at regjeringen satser på såkalte strategiske partnerskap.

Partnerskapene skal økonomisk støtte opp om verdikjeder, utvikling av lokale næringskjeder, leverandørutvikling, tjenester og fagopplæring.

NHO vil blant annet at det inngås samarbeid mellom norske bedrifter og lokale, offentlige skoler om utdanning av elever som bedriftene har bruk for.

Målet er at det skal gi yrkesfagarbeidere utover det som kun er kun den ene bedriftens behov.

Noen taper på vridningen

En vridning av bistandskronene må nødvendigvis bety at andre formål får mindre, erkjenner Almlid. Det kan bety mindre penger til for eksempel utdanning av jenter og bekjemping av kjønnslemlestelse.

– Det forsvarer jeg med at jeg tror at akkurat det jeg snakker om nå vil være det som gir varig vekst i de landene Norge gir bistand til, sier Almlid.

– Noen tiltak vil få mindre penger hvis du får det som du vil, og det får konsekvenser?

– Jeg tror ikke det finnes en post på statsbudsjettet på 1.350 milliarder som noen ikke mener er et godt tiltak. Det må noen ganger tas en vridning fra noe til noe annet for å få større effekt av det. Næringsutvikling koblet med bistand gir større effekt, mener han.

– Hvordan sikrer du at dette også kommer lokalt næringsliv til gode?

– All norsk etablering, nå skal jeg passe på at Faktisk.no ikke kommer her, men det aller, aller meste av norsk etablering ute i verden genererer lokal virksomhet. Det er verdikjeder norsk næringsliv kan bidra til å skape. Akkurat som internasjonale selskaper gjorde i Rogaland på 70-tallet.

Sør-Korea som eksempel

Som en av de fire såkalte asiatiske tigerne, de andre var Hong Kong, Singapore og Taiwan, opplevde Sør-Korea en eventyrlig økonomisk vekst fra 1960-tallet til midten av 1990-tallet.

Almlid mener Sør-Koreas forvandling fra et u-land til et land som utvikler TV-er og mobiltelefoner bør være eksempelet for afrikanske land.

Han tror ikke det er for sent for afrikanske land å gjennomgå en lignende omveltning.

– Hvis du ser på norsk bistandspolitikk mener jeg ikke det er prøvd på samme måten. Det var heller ikke norske bistandspenger som bygget opp Sør-Korea. Dette kan være vårt bidrag til denne typen utvikling, mener han.

Han understreker at det ikke er snakk om subsidiering av norske bedrifter, men bevilge midler til næringsutvikling. Disse midlene må norske bedrifter konkurrere om sammen med andre internasjonale aktører.

Yrkesutdanning gir jobb

Almlid mener at 90 prosent av jobbene som skal skapes på det afrikanske kontinentet kommende år vil være i privat sektor.

– Du trenger et aktivt næringsliv for å skape de jobbene. Norge har et næringsliv som er kjent for å være seriøst. Derfor har vi sagt at bistandsmidlene i større grad bør kobles til næringsutvikling med bedriftene der nede, sier han.

Han viser til at norske bedrifter tidligere har hatt utfordringer med å finne lokal kompetanse når de skal etablere seg i afrikanske land.

– Jeg har et eksempel fra Ghana som er godt. Der vil Aker Energy gå inn og produsere olje. Så ser de at de trenger kompetanse for å etablere seg, blant annet lærlingutdanning og yrkesfagskompetanse. Det har de ikke i Ghana på den måten vi har i Norge, sier han.

NHO-direktøren ønsker et strategisk samarbeid om yrkesfagsutdanning i landet.

– Det bidrar til at Aker Energy får den kompetansen de trenger, i tillegg bygger du kompetanse som landet trenger utover oljevirksomheten deres, sier Almlid.

Les mer:

10 år før fristen tror knapt noen i Norge at verden vil nå det ambisiøse FN-målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Hvert 40. sekund tar noen livet sitt. 86 prosent av disse skjer i utviklingsland.