Rapporten «Fra bosetting til voksenliv» fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) er kritisk til ettervernet, tilbudet asylsøkerne får etter de har fylt 18 år. Særlig de med kort botid rammes av dette.
«En ungdom som fyller 18 år, skal samtykke til å bli boende i et botiltak. Alternativet er at man kan flytte ut og avslutte det kommunale tiltaket. En del kommuner overfører ungdommene til et nytt botiltak hvor de får oppfølging, når de fyller 18 år. Noen kommuner bruker dermed 18 år som milepæl og anledning til å endre botiltaket,» skriver de fire forskerne bak rapporten.
Ingen kontroll over botiltakene
– Det må finnes felles regler for oppfølging etter fylte 18 år, mener forskeren Hilde Lidén som har vært med å lage rapporten. Forskergruppa mener asylvergeordningen må utvides fram til asylsøkeren fyller 20 år.
I tillegg fastslår gruppa at det ikke finnes muligheter for fylkesmannen å føre tilsyn med de ulike kommunenes botiltak for enslige mindreårige asylsøkere – fordi felles regelverk mangler.
– Det må være likebehandling. I dag er det ulike vilkår i ulike kommuner, og det bør bli tydeligere hvilke premisser som gjelder, sier Lidén.
Mer innsats for å utvikle sosialt nettverk og skoletilbud
Undersøkelsen har også spurt lederne for botiltakene i de ulike kommunene om kvaliteten på andre tjenester. Hele 40 prosent mener det psykiske helsetilbudet for enslige mindreårige asylsøkere er for dårlig. I tillegg mener 20 prosent at skoletilbudet ikke er tilstrekkelig.
Over halvparten ønsker seg mer innsats for å utvikle sosialt nettverk for asylsøkerne, og for å forbedre skoletilbudet.
Noen kommuner hjelper økonomisk
– Det må også på plass ordninger for å sørge for økonomisk selvstendighet i overgangen til voksenlivet, så flyktningene har mulighet til å fortsette med utdanning, sier Lindén.
Også her peker hun på at noen kommuner sørger for bostøtte, i tillegg til flyktningstipendet fra Lånekassen.
Kommuner kan bruke asylsøkere som ekstrainntekt
Under presentasjonen av rapporten deltar også Bente Hagesæter, som leder et botiltak for enslige mindreårige asylsøkere i en bydel i Oslo. Hun etterlyser felles regelverk.
– Mange viser til hva som står i barnevernsloven, FNs barnekonvensjon, og så videre. Men når det gjelder bosetting av hver enkelt ungdom, så koker det ned til hver enkelt kommune, sier hun.
Blant annet er det ingen rapporteringsplikt overfor kommunene om hvordan de har brukt midlene de får for å bosette enslige mindreårige asylsøkere. Dermed kan det i teorien gi ekstra inntekter til kommunene eller bydelene.
Kritiserer stykkprisordning
Hagesæter kritiserer også at kommunene mottar denne finansieringen gjennom en stykkprisordning.
– Det er urimelig at kommunene mottar samme sum, uansett hvilken grad de følger opp flyktningene med. Finansieringen må være differensiert.
Hagesæter legger også vekt på ettervern, som hun mener må tilbys på lik linje som andre unge i barnevernssystemet får.
– Viktig å ikke starte fra scratch hver gang
Både forskerne og Hagesæter ønsker at myndighetene satser på å opprettholde tilbudene for enslige mindreårige asylsøkere, selv om det er svingninger i antallet nyankomne. I 2019 var det kun 135 som oppga at de var enslige og mindreårige da de søkte asyl, mot 5.300 i toppåret 2015.
– Det er viktig at myndighetene satser på tilbud som man kan bygge ned og opp igjen etter behov, uten å måtte starte helt fra scratch når antallet vokser, sier Hagesæter.
– Det som er best faglig sett er tiltak som er bemannet hele døgnet. Bofellesskapene er et forankringspunkt for ungdommene, et sted de kan komme tilbake til, sier ISF-forsker Berit Aasen.
LES OGSÅ:
• Begrenser asylvergers omsorg
• Pastor anmeldte politiet for maktmisbruk mot kirkeasylanter – henlagt
---
EMA
- EMA står for enslige mindreårige asylsøkere
- Kommer til Norge uten foreldre før fylte 18 år.
- Tas hånd om av barnevernet fram til 18-årsdagen.
---