Actis frykter for at ungdom i narkotika-trøbbel ikke får god nok oppfølging med ny rusreform

– I praksis kan det nye forslaget innebære at en 17-åring som tas med fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB og 15 gram hasj i lomma, i prinsippet selv kan velge om han eller hun vil snakke med en kommunal rådgiver eller ikke, sier leder i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan, Pernille Huseby.

Hvis utredningen regjeringens Rusreformutvalg leverte før jul blir vedtatt politikk i Stortinget, skal ungdom mellom 16-18 år som tas med narkotika normalt kalles inn til et fellesmøte med foreldrene hos kommunen. Men det er et mulig unntak, og Actis mener forslaget er for uklart rundt dette.

– Foreldrene skal normalt varsles, men det er lagt inn mulighet for unntak hvis barnet kan utsettes for fare. Det er uklart på hvilket grunnlag denne vurderingen skal gjøres, mener Huseby.

– Hva er det som er uklart?

– Slik det beskrives i utredningen, er det fullstendig uklart. Det kan tenkes at en ungdom kan komme med en påstand, og det er det uklart hva som må til for å bevise at det er godt nok. Det vil raskt kunne spre seg blant ungdom, at hvis du sier for eksempel «pappa slår», så er det i ytterste konsekvens nok til at foreldre ikke involveres, sier Huseby.

Har tillit til fagfolk

Kenneth Johansen, medlem i utvalget, og informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), er uenig med Huseby i Actis i at det kan bli for lett å slippe unna for unge rusbrukere.

Johansen forteller at han har registrert at noen mener at ungdom kan snike seg unna med å si «at de blir slått litt hjemme».

– Jeg mener vi må ha tillit til at fagpersonell kan vurdere situasjonen, sier han.

Skremmer med Barnevern

En av reaksjonene som han tror vil ha effekt, er at barnevernet skal kunne kobles på i den nye modellen.

– Det er heller ikke sånn at det ikke får konsekvenser for ungdommer hvis de tas. Hvis det er et barn, og de er bekymret for barnet - for eksempel hvis personen ikke møter til samtalen - er det naturlig at barnevernet kobles på, sier han.

Han forteller at det derfor er viktig å presisere at de rådgivende enhetene skal ha tilgang på barnevernfaglig kompetanse.

– Det er ikke sånn at vi har tenkt å overlate ungdom til seg selv, eller ikke gjøre noen ting. Den eneste forskjellen er at vi ikke skal straffe dem, men prøve på alle mulige måter å hjelpe dem.

Tror sanksjoner former normer

Rusreformens forslag innebærer at det ikke skal brukes tradisjonelle sanksjoner. Huseby i Actis mener at avkriminaliseringen ikke bør føre til at myndighetene ikke har sanksjonsmuligheter.

– Hvis du sier nei til helsehjelp, bør myndighetene ha en sanksjon i bakhånd. Det kan være et inntekstbasert gebyr, som gjør at de som har lav betalingsevne får et lavt gebyr, mens de som har høyere inntekt merker at det får konsekvenser.

Ungdom bør derimot få forpliktende oppfølging, ikke gebyr, mener hun.

Hun frykter manglende sanksjoner vil svekke oppfatningen av om narkotikabruk er galt.

– Reaksjoner er viktig for en normdannelse i samfunnet. Vi har sett TV-serien Exit, hvor mektige trendsettere bidrar til å alminneliggjøre bruk av narkotika, vi trenger reaksjoner som understreker at narkotikabruk er galt, sier Huseby.

Straffer øst mer enn vest

Kenneth Johansen mener straff ikke er en god, faglig god måte å møte ungdommene på.

– En fersk, engelsk tvillingstudie viser at den av tvillingene som kommer i kontakt med politi, har mye større sannsynlighet for å havne på en kriminell løpebane.

I tillegg slår straffen usosialt ut, mener han.

– Ungdom på Oslos østkant straffes tre ganger så ofte som ungdom på Oslo vest, enda vestkantungdommen røyker tre ganger mer cannabis enn de på Oslo øst.

Les mer om rusreformen:

• Lederen for regjeringens rusreformutvalg fastslår at straff ikke virker

• Venstre ber KrF og Frp akseptere ny rusreform – eller forlate regjeringen

• Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff

---

Rusreformen

• I 2017 vedtok Stortinget bruk av narkotiske midler skal overføres fra justissektoren til helsesektoren.
• I Granavollenplattformen er regjeringspartiene enige om å gjennomføre en rusreform, som skal endre myndighetenes reaksjoner fra straff til behandling.
• 23. mars 2018 nedsatte regjeringen Rusreformutvalget for å foreslå en modell for samfunnets ansvar og reaksjon på bruk av narkotika.
• Før jul leverte rusreformutvalget sin Norsk offentlig utredning (NOU) som danner bakteppet for den politiske prosessen framover.

---