I utredningen som kom 19. desember skriver Rusreformutvalget at det ikke finnes empirisk grunnlag for å påstå at avkriminalisering vil føre til økning i narkotikaforbruk.
Førsteadvokat Runar Torgersen hos Riksadvokaten ledet utvalget.
– Innenfor et regime der narkotika er forbudt, er det ikke straff som er det avgjørende for omfanget av bruk i befolkningen, sier han.
Reaksjoner fra KrF og Frp
Før utredningen ble lagt fram skrev politidirektør Benedicte Bjørnland i NRK Ytring at «vi skal ikke undervurdere straffens normative og preventive effekt». Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Åshild Bruun-Gundersen (Frp) reagerte også.
Til Klassekampen sa Ropstad at: – I verste fall vil avkriminalisering senke terskelen for å få ungdom til å prøve narkotika.
– Straff fungerer godt i mange situasjoner, og mange tenker nok at det derfor også virker godt her. Det har man altså undersøkt: Og det er ikke riktig, sier Torgersen.
Han mener at straffen har åpenbare skyggesider som vi har vært for lite opptatt av.
– Hvis straff ikke er et virksomt virkemiddel, så bør man gjøre noe annet. I dagens situasjon har straffen sikre og betydelige omkostninger og i beste fall usikker og begrenset nytteeffekt.
Frp vil lytte til flere
Bruun-Gundersen er tydelig på at de vil forholde seg til vedtaket som er gjort på Granavolden (se faktaboks).
– En rusreform skal vi ha, men det handler i stor grad om å gi tunge rusmisbrukere helsehjelp. Spørsmålet er om ungdom skal møtes med en straffereaksjon når de blir tatt med første brukerdose.
– Hvordan skal politiet kunne vite om det er første eller femtiende dose?
– Det er en krevende sak, derfor kommer det til å ta lang tid å lande på løsninger. Vårt utgangspunkt er at vi vil forhindre rekruttering, og vi er tydelig på at dette ikke skal være en reform for legalisering av narkotika.
Hun vil lytte til det politiet sier om straffens virkning som moralsk normgivende.
– Hvis de føler at omsetning av narkotika i praksis oppfattes som lovlig i Norge, gir det et annet grunnlag for rekruttering inn til narkotikamisbruk.
Venstre savner motargumenter
Stortingsrepresentant hos regjeringspartner Venstre, Carl-Erik Grimstad, mener at politidirektøren, Ropstad og Gundersen må lytte til utredningens budskap.
– Det er det nærmeste vi kommer til en grundig gjenomgang av nasjonal og internasjonal ruspolitikk. Hvis de mener at utvalget tar feil, så må de begrunne hvorfor, sier Grimstad.
Intensjonen i vedtaket fra Granavolden er tydelig, mener Grimstad.
– Vi skal ha en rusreform som erstatter straff med helseforebyggende tiltak.
– Lytt til fakta
Heller ikke helsepolitisk talsperson i Høyre Sveinung Stensland har mye til overs for reaksjonene som har kommet.
– Jeg hører at politidirektøren, Ropstad og andre sier at straff er et godt virkemiddel. Det er vanskelig å finne hold for det i faglitteraturen og forskningen.
Han mener derfor stortingsvedtaket fra 2017 og vedtaket i Granavolden-plattformen skal ligge fast.
– Jeg mener det er lurt å forholde seg til fakta. Stortinget ønsker en rusreform som gir avkriminalisering av narkotikabruk, sier Stensland.
Forskning tyder på at straff ikke virker
Torgersen viser til en undersøkelse er gjort av tre forskere ved EMCDDA (EUs overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk), av cannabisbruk blant personer mellom 15 og 34 år i ni europeiske land.
– Det store bildet er nokså entydig at det ikke er den strafferettslige reguleringen som er avgjørende for omfanget av narkotikabruk i befolkningen, sier Torgersen.
LES MER:
• KrF og Frp skeptisk til ny rusreform
• Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff
• Venstre ber KrF og Frp akseptere ny rusreform – eller forlate regjeringen
---
Rusreform
- I 2017 vedtok Stortinget bruk av narkotiske midler skal overføres fra justissektoren til helsesektoren.
- I Granavolden-plattformen er regjeringspartiene enige om å gjennomføre en rusreform, som skal endre myndighetenes reaksjoner fra straff til behandling.
- 23. mars 2018 nedsatte regjeringen Rusreformutvalget for å foreslå en modell for samfunnets ansvar og reaksjon på bruk av narkotika.
- Før jul leverte rusreformutvalget sin Norsk offentlig utredning (NOU) som danner bakteppet for den politiske prosessen framover.
---
