De senere årene har kirken gjentatte ganger blitt beskyldt for å være venstrevridd. Denne beskyldningen har naturlig nok kommet fra høyresiden i norsk politikk. De har kritisert kirken generelt og biskopene spesielt for å fronte saker som venstresiden er opptatt av.
En av dem som har har skrevet om dette, er Minervas redaktør Nils August Andresen. Han har gjentatt dette på Vårt Lands plattformer og han gjentok det også fredag ettermiddag i en debatt på Diakonhjemmet.
Vi mener hans kritikk når det gjelder enkelte svært spesifikke og konkrete utspill, kan ha noe for seg. Dette kan for eksempel være spørsmål som hvilken breddegrad Norge bør sette for oljeleting. Her bør kirken ta en runde med seg selv og vurdere hvor langt inn i politiske teknikaliteter de bør gå.
Men oftest har beskyldningene om en venstrevridd kirke kommet i forbindelse med spørsmål om asyl- og flyktningpolitikk. Særlig fra politikere i Frp, men også fra Høyre-folk. Her mener vi særlig partiet Høyre på bør gå i seg selv og sin egen posisjon.
Den norske kirke står i grove trekk på den samme posisjon som Europas mest markante og anerkjente konservative politiker, Angela Merkel. Selv om hun de siste par årene har strammet noe inn i eget land, er hennes posisjon i asyl- og flyktningpolitikken en human og åpen linje, og hun er pådriver for det samme i EU. Dermed er det mulig å si at det er kirken, og ikke partiet Høyre, som står for en asyl- og innvandringspolitikk som er i tråd med den store strømmingen av konservativ-liberal tenkning rundt vårt etiske ansvar for asylsøkere og flyktninger.
Kanskje burde Høyre, heller enn å rette pekefingeren mot Den norske kirke, ta en runde på hvilken del av høyresiden de ønsker å tilhøre i synet på et av samtidens viktigste etiske spørsmål.
Vi mener Erna Solberg og Høyre med fordel kunne lytte til Angela Merkels etiske vurderinger og hennes kamp for et Europa med et menneskelig ansikt. Det kler Høyre langt bedre enn å skyte på kirken for å være venstrevridd.