Planlegger muslimske veivisere

– Vi har faktisk tenkt å satse på dette.

Det sier Basim Ghozlan, styremedlem i Det Islamske Forbundet, også kjent som Rabita-moskeen i Oslo.

LES OGSÅ: Etterlyser muslimske veivisere

– Behov for muslimske veivisere

Tirsdag etterlyste forstander Ervin Kohn i jødiske Det Mosaiske Trossamfund egne muslimske veivisere.

Fra før av finnes det samiske og jødiske veiviserprogram, som støttes av staten. Kohn mener også muslimer har behov for dette, for å bekjempe fordommer.

Konseptet går ut på at unge voksne læres opp og så forteller om sin hverdag som for eksempel jødisk nordmann, som oftest til skoleklasser i videregående.

LES OGSÅ: Muslimske kvinner tar selvforsvarskurs i redsel

– Vi vil lære av våre jødiske venner

Ghozlan røper nå at han arbeider med en muslimsk versjon.

Han vil forslå et prøveprosjekt på neste styremøte i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk:

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra våre jødiske venner, fra samene også. Vi vil lære av dem og tilpasse til våre behov. I første omgang forsøker vi å samle unge frivillige.

Målet er å gi «et riktig inntrykk av hva vanlige muslimer står for», forklarer Ghozlan, «av deres holdninger og tro»:

– Hva sier islam om vold eller om profeten? Alle disse tingene som tas opp i samfunnsdebatten, er det viktig å svare på.

– Er det en utfordring at det er ulike syn på hva det vil si å være en vanlig muslim?

– Vi ønsker nettopp å ta opp det, at muslimer ikke er like. Vi kan peke på likheter, men at vi har ulike tolkninger.

TORBJØRN RØE ISAKSEN: «Muslimhat er en sikkerhetstrussel»

Stort behov

– Strålende! Dette er det behov for, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) synes et muslimsk veiviserprogam er «en utmerket idé».

Hun viser til at antisemittismen i Norge falt i perioden mellom HL-senterets to siste rapporter, som kom i 2012 og 2017.

– I den perioden ble det satt i gang en del tiltak, deriblant de jødiske veiviserne. Så her er det noe å lære, sier Joys.

Også Sara Beate Eira Persson, rådgiver for det samiske veiviserprogrammet ved Samisk Høgskole, tror det er «stort behov» for muslimske veivisere.

– Her i Kautokeino har vi minimalt med kontakt med det muslimske, så dette vil være en fordel for utkantstrøk også. Jeg tror det bare er fordeler med slike ordninger.

LES OGSÅ: Hardt ut mot konspirasjonsteorier

Mulighet for brobygging?

Islamsk Råd Norge (IRN) sa i går at de støtter Ervin Kohns forslag.

Muslimsk Dialognettverk ble derimot opprettet av fem moskeer som brøt ut av IRN på grunn av misnøye med daværende generalsekretær, Mehtab Afsar.

Ghozlan sier han er positiv til å bygge brede allianser i arbeidet, men at de først må prøve ut veiviserkonseptet. Det er ennå uklart hvordan en muslimsk variant vil bli.

Joys i STL tror det kan være «lurt å få med seg ulike moskeer», for å vise at islam er mangfoldig og gi ytterligere legitimitet blant muslimer.

Slik forsøker det samiske programmet å speile det store mangfoldet blant urfolket:

– Vi prøver å ha geografisk spredning blant veiviserne og vi gir skikkelig opplæring, forklarer Persson.

Det siste er viktig for å kunne svare på vanskelige spørsmål fra elevene, mener rådgiveren. Hun forteller at de samiske veiviserne møtes med stor nysgjerrighet av skoleelever, som ikke vet så mye om det samiske.

BUSHRA ISHAQ: «Jeg har venner som ikke tør fortelle at de er muslimer»

Vil søke statsstøtte

Som religiøs minoritet vil muslimene trolig kunne søke støtte til antidiskrimineringsarbeid fra Kulturdepartementet eller til tros- og livssynsdialog fra Barne- og familiedepartementet.

– Vi tenker å ta kontakt. Vi ønsker å søke om penger, sier Ghozlan.

Kulturdepartementet vil ikke mene noe om et slikt tiltak før de er ferdig med sin handlingsplan mot rasisme, etnisk og religiøs diskriminering.

Joys i STL har tro på at tiltaket kan få dialogpenger.

– Ja. Dette er et utmerket eksempel på det.

---

Veiviserprogram

• Det samiske veiviserprogrammet ble opprettet i 2004, det jødiske om lag ti år senere. De støttes av Kommunaldepartementet, som har ansvar for urfolk og nasjonale minoriteter.
• De to minoritetene har ulike utfordringer. Mål og innhold er tilpasset dette, men i bunn ligger et mål om å motvirke fordommer.
• Konseptet er: Unge voksne underviser og svarer ungdom – særlig gjennom besøk ved videregående skoler.
• Veilederne får opplæring og tjenestegjør en fastsatt periode. Deltakelse gir studiepoeng.
• Kilder: Samisk Høgskole, Det Mosaiske Trossamfund, Sara Beate Eira Persson, Ervin Kohn, Vårt Land

---