– Det er beklagelig at regjeringen ikke brukte denne muligheten til å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, sier Arbeiderpartiets Kari Henriksen.
– Det er klokt at regjeringen ikke vil stille diffuse og rigide krav til tros- og livssynssamfunn, krav som er vanskelige å håndheve og som ikke tjener hensikten, sier derimot Ingvill Thorson Plesner, menneskerettsforsker og forfatter av boken Religionspolitikk.
LES OGSÅ: Milliardverdier fra OVF går til Den norske kirke
Sier nei
Fredag la livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fram regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov for Stortinget.
Der avgjør flertallsregjeringen ny finansiering av tros- og livssynssamfunnene – og deler eierskapet til kirkefondet Opplysningsvesenets fond mellom kirke og stat – så fremt det ikke skjer endringer gjennom et forlik i Stortinget.
Men lovforslaget inneholder også en stortingsmelding – regjeringens svar på stridsspørsmål fra Stålsett-utvalgets utredning om «det livssynsåpne samfunn» fra 2013.
Der sier regjeringen et endelig nei til å kreve kvinnekvote i trossamfunns ikke-teologiske styringsorganer for å få statsstøtte.
LES OGSÅ: Den norske kirke nummer én i ordning for trosstøtte
Varsler kamp
Nå varsler Ap kamp når meldingen behandles i Stortinget neste vår.
– Det må tydelig på plass at ingen trossamfunn skal kunne diskriminere eller gjøre overgrep under dekke av prinsippet om trosfrihet, sier Kari Henriksen.
Hun får støtte fra SVs Freddy André Øvstegård, som mener forbud mot reorientering av homofile også bør på plass.
Regjeringen begrunner sitt nei med trosfrihet og praktiske hensyn. I stedet går den inn for at trossamfunn årlig må rapportere om blant annet kvinners og homofiles tilgang til aktiviteter, styringsorganer, verv og stillinger.
– Jeg har mer tro på dialog enn et krav fra staten, sier livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad.
LES OGSÅ: SV knallhardt ut mot Ropstads løsning: – Et ran!
– Fornuftig
Det synes Ingvill Thorson Plesner er fornuftig:
– Det sikrer i praksis det samme hensynet. Trossamfunn må rapportere og begrunne en eventuell forskjellsbehandling. Det vil gjøre dem mer bevisste på hvorfor de praktiserer som de gjør.
Et knapt flertall i Stålsett-utvalget ville derimot stille lovkrav om at trossamfunn som mottar statstøtte ikke kan utelukke kvinner fra organer som forvalter pengene. Ap fremmet i fjor forslag om en kvinnekvote på 40 prosent i styrende organer, men ble nedstemt i Stortinget.
Regjeringen går derimot inn for å kunne nekte statsstøtte ved «negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, eller oppfordringer til slike krenkelser».
LES OGSÅ: Ropstad erklærer Norge «livssynsåpent»
Minoriteter
Ved å droppe kvinnekravet – og «i hovedsak videreføre dagens finansieringsordning» og ikke kreve mer enn 50 medlemmer for å få støtte – kommer regjeringen livssynsminoriteter i møte, mener Plesner.
Andre trossamfunn skal likebehandles med Den norske kirke og få samme sum per medlem, slik som i dag.
– Mye taler for å videreføre den rause finansieringsordningen, fordi det gir et godt utgangspunkt for dialog og samarbeid – trossamfunn imellom, og mellom myndighetene og trossamfunn. Slik inkluderes minoriteter fremfor å havne på siden av storsamfunnet. De kan ta del i dialogen og være på viktige arenaer. Det trenger vi mer enn noen gang, sier Plesner.
Sammenlignet med land som «ikke har de plattformene for dialog» har den norske modellen vist sin styrke, mener hun.
---
Ny troslov
- Fredag la livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fram regjeringens forslag til nytt lovverk for tros- og livssynsfinansiering, samt stortingsmelding om livssynspolitikk. Stortinget ventes å stemme over det til våren.
- Slik settes et foreløpig punktum for en lang prosess. Bakteppet er stat/kirke-forliket fra 2008, som gradvis har koblet Den norske kirke fra staten. I forlengelse av dette leverte Stålsett-utvalget leverte i 2013 sin utredning om ny livssynspolitikk. Den havnet i skuffen med regjeringsskiftet, men ble seinere hentet fram igjen.
- Kilde: Vårt Land
---