Frykter abortturisme til Norge om tvillingabort ikke stoppes

– Vi har fått 30 henvendelser fra utlandet om dette. Utenlandske kvinner har samme rett som norske kvinner til abort når de befinner seg her. Dette er et spørsmål om hvordan det vil føles å bli et europeisk senter for fosterreduksjon, sier Torbjørn Eggebø ved Nasjonalt senter for invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Ingen utenlandske kvinner har imidlertid fått utført inngrepet i Norge fordi de ikke har vært i her landet når de har sendt forespørselen.

Flest negative til endring

Det senterer ved St. Olavs hospital som åpnet høringen. Det er de som utfører denne typen inngrep i Norge. De støtter endringen av aborloven. De fleste i høringen var imidlertid negative.

Torbjørn Eggebø la først fram tall som viste at det totalt er utført 56 fosterreduksjoner siden departementet fastslo i en lovtolkning at dette kunne gjøres også uten medisinsk indikasjon i 2016. Dette er altså fosterreduksjon som kvinnen selv bestemmer.

I perioden mellom 2002 og 2016 ble det utført totalt 43 inngrep. Antallet har dermed økt etter 2016. 19 av de som er utført etter 2016 var selvbestemte, mens resten var av medisinske årsaker.

LES OGSÅ: Legeforeningen: Abortloven kan ikke endres på så svakt grunnlag

Senterets begrunnelse for at det bør behandles i nemnd er primært det at inngrepet må utføres etter uke 12, og de mener dermed det bør likebehandles med senabort. Senteret går ikke direkte inn i den etiske debatten rundt dette, de peker heller på pragmatiske forhold.

Eggebø advarte for eksempel mot at Norge skal være det eneste landet i Europa som på nasjonalt plan fastslår at folk har rett til dette. Det kan gi abortturisme, mente han.

Flere aborter?

Eggebø fikk av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) spørsmål om noen av kvinnene som får avslag velger å abortere begge fostrene i stedet.

– Det er noen få som ber om å ta abort av begge i stedet, men sjeldent. Det er et kompliserende element vi må ta innover oss. Det skjer, men er sjeldent, svarte han.

Forskjell på abort og fosterreduksjon

Senter for medisinsk etikk ved UiO så derimot kun på etikken. De mener det er fundamental forskjell på abort og fosterreduksjon og at disse ikke kan behandles likt.

– Ved selvbestemt abort er svangerskap uønsket, punktum. Mens i dette tilfellet handler det om antallet barn som skal bæres fram, sa representanter fra senteret.

De trakk også fram at det er flere aktører involvert i en fosterreduksjon ettersom du har et barn som vil bli født og dette barnets foreldre i tillegg til fosteret eller fostrene som aborteres. I tillegg pekte de på at inngrepet er mer komplisert enn et abortinngrep, sa tidligere leder Jan Helge Solbakk i rådet.

– Vi mener noen må tale den svakestes part, som her er det gjenlevende fosteret. Vi mener at hvis det er risiko eller usikkerhet knytta til de gjenlevende fostrene bør man ta hensyn til det, sa sykepleier Anne Karin Heggestad som også sitter i rådet.

Hun mente nemnda kunne være en god samtalepartner og gi gode råd til kvinnen. Flere påpekte at nemnda ikke bare er et rådgivende organ, men faktisk tar avgjørelsen på vegne av den gravide.

– Departementet har hatt hastverk

Etter disse fulgte blant annet Statens helsetilsyn, Norsk Gynekologisk Forening, Legeforeningen, Sex og samfunn, Jordmorforbundet, organisasjonen Menneskeverd og diverse kvinneforeninger.

Flertallet av instansene var veldig skeptiske til måten lovforslaget har kommet til på.

– Vi stiller oss kritisk til at loven skal endres som ledd i en politisk avtale mellom regjeringspartiene, uten en relevant faglig debatt. Her har departementet hatt hastverk. Vi vil understreke at fagmiljøene er delt. Det er mange ulike syn, sier president Marit Hermansen i legeforeninga.

LES OGSÅ: Rødt mener regjeringen har brutt abortfreden. Vedtok liberal motoffensiv

Flere av organisasjonene som deltok i høringen understreket at det, blant deres medlemmer, finnes ulike syn på endringene i abortloven.

Norsk Gynekologisk forening var opptatt av at de mener det er problematisk å spesifikt fastslå i loven at fosterreduksjon må avgjøres i nemnd. Dette vil også gjelde dersom teknologien gjør det mulig å utføre inngrepet før 12, påpeker de.

– Om man i framtida kan utføre fosterreduksjon før uke 12 vil man ikke kunne utføre det etter eget ønske, det blir forskjellsbehandling i loven. For øvrig er det snakk om et veldig lite antall inngrep, sa foreningens leder Nils-Halvdan Morken. Han påpekte også at dette var andre diskusjon om endring i abortloven siden regjeringa tiltrådte, den første gjaldt reservasjonsrett. Den gang møtte mange av de samme aktørene opp til høring.

– Klarer regjeringa én runde med motstand om endring i abortloven klarer de to, spøkte han.