Lover omkamp om ny bioteknologilov

– Dette er som med abortloven. Et bittelite parti på 4,2 prosent vil igjen få stoppet store fremskritt for familier som sliter med å få barn, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Onsdag la helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fram regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven, som nå sendes de ut på høring.

LES OGSÅ: Regjeringen endrer bioloven – Ap kaller det «løftebrudd»

Vil tvinge Venstre og Frp til å stemme ned egen politikk

Kjekol er mest opptatt av det som ikke står i høringsnotatet.

Hun varsler omkamp stridsspørsmål KrF stoppet i Granavollerklæringen – ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Det vil skje når lovforslag når helsekomiteen tidlig i 2020.

– Vi vil fremme våre forslag på nytt igjen – inkludert ja til tidlig ultralyd.

I 2018 sa Stortinget ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd da regjeringens stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven ble behandlet.

Stemmer fra regjeringspartiene Venstre og Fremskrittspartiet sikret flertall den gang. KrF satt imidlertid en stopper for slike endringer i Granavollerklæringen i vinter.

– Nå får Venstre og Frp stemme ned det de først sikret brede flertall for, sier Kjerkol.

PER ANDERS HOEL: «De blå prøver å hanke inn igjen de som ble skremt av KrFs veto»

Høie: – Nødvendig oppdatering

De aller fleste forslagene Høie la fram onsdag, hadde regjeringen allerede presentert i en liste over planlagte endringer i mars.

Bent Høie tror på bred støtte i Stortinget for mange av dem. Statsråden mener flertallsregjeringen nå gjør en nødvendig modernisering med to hovedformål:

• Større adgang til moderne behandlingsmetoder, færre hindre for forskning.

• Styrking av barnas rettigheter.

I siste kategori finner vi forslag om å gi foreldre plikt til å informere barna sine ved fylte 15 år om at de er blitt til ved sæddonasjon, samt krav om politi- og omsorgsattest for assistert befruktning.

LES OGSÅ: Sp-nestleder: – Positiv til å inngå forlik om bioteknologi

Ap: – Urimelig byrde på familiene

Trolig vil konfliktlinjene om innholdet i det endelige lovforslaget gå på saker som dette.

– Summen av byrden regjeringen legger på familier som sliter med å få barn er urimelig, sier Kjerkol.

Ap-politikeren understreker at dette er hennes egne første refleksjoner, men er skeptisk til flere punkter:

– Vi vil gå grundig inn i forslagene, men sier allerede nå at å kreve politi- og omsorgsattest er en uforholdsmessig byrde. Det vil ikke sikre trygghet for barnet. Det er også litt strengt å gi foreldrene plikt til å fortelle barnet om hvordan de er unnfanget. Alle skal ha rett til å kjenne sitt opphav, men her må man ha tillit til familiene.

LES OGSÅ: Her er Rødts ansikt i verdisaker

Sp: Kan ikke skryte av endringer «alle» var enige om fra før av

Senterpartiets nestleder i helsekomiteen, Kjersti Toppe, tror de vil stemme for nær samtlige av forslagene.

Sp er det mest konservative partiet på bioteknologifeltet på rødgrønn side og var årsaken til at den rødgrønne regjeringen aldri endret loven.

Toppe reagerer imidlertid på det hun mener er forsøk på historieforfalskning fra regjeringshold. Hun mener man fremstiller det som at endringene er en modernisering regjeringen har klart å bli enige om på tross av resten av Stortinget.

– De kan ikke skryte av dette. Det var full enighet om så godt som alle punktene de la fram i dag da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven i 2018. Og dette er mest justeringer, ingen store endringer, sier Toppe.

LES OGSÅ: Slik fikk Venstre pepper for KrFs abortsak

Høie: Ingen stillstand

Partienes kamp om historien har tiltatt jo lengre tid som har gått uten endringer i loven.

– Noen hevder dette er stillstand. Men bioteknologiloven handler om veldig mye mer enn eggdonasjon og assistert befruktning, sa Høie til pressen onsdag.

Når de fire partiene i flertallsregjeringen nå har blitt enige, vil endringene bli vedtatt, fastslår han:

– I motsetning til de åtte årene med rødgrønt flertall, der en lot noen kontroversielle saker hindre utvikling på andre områder.