Politikk

Satt i kommunestyret for Venstre – nå er han ordførerkandidat for Sp

Venstre sliter med lister i flere kommuner hvor de har stått sterkt – også i statsråd Iselin Nybøs og Venstre-lederens hjembygd. Byfokus og Frp-samarbeid trekkes fram.

Hoppet av: Tor Mikkola satt i kommunestyret i Nordkapp for Venstre, men gikk i vår over til Senterpartiet. Nå er han ordførerkandidat for Vedums parti. Venstre brydde seg ikke om fiskeri eller saker som angikk dem, mener han.

Vårt Land skrev i januar om at KrF flere steder i landet ikke får stilt lister på grunn av misnøye med retningsvalget og regjeringssamarbeidet.

Også partiet Venstre opplever problemer med å finne kandidater til partilistene flere steder i landet – også i sentrale kommuner eller steder de har stått sterkt. Flere steder har også sentrale politikere valgt å trekke seg fra partiet. Nå sliter de blant annet i hjemkommunen til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, Randaberg.

LES OGSÅ: Krevende KrF-jakt på nye partitopper

– Vi har hatt et samarbeid med Sp, MDG, KrF og Ap. Der er det en avstand til Høyre og Frp. Vi mener Trine Skei Grande lurte velgerne da hun gikk inn i regjering med Frp, sier Thor Geir Harestad. Han har vært aktiv siden 2003, og ble valgt inn i kommunestyret for partiet i 2015. Han meldte seg ut da Venstre gikk i samarbeid med Frp og har siden sittet som uavhengig. Ifølge Harestad vil trolig lokallaget i Randaberg – som har vært et av de største i Rogaland – legges ned.

Hele styret gikk til Sp

Tidligere Venstre-politiker Tor Mikkola stiller som ordførerkandidat for Senterpartiet til høsten. Det er under et år siden han og hele resten av styret i Nordkapp Venstre meldte overgang fra Venstre til Sp.

– I vår kommune blir Venstre oppfatta som et byparti. Det er hovedsakelig grunnen. Så er det regionreformen. Her i Finnmark er de fleste mot at Finnmark og Troms skal slås sammen. Venstre i Finnmark har vært veldig for sammenslåing. Det har vært avgjørende, sier Mikkola. Han trekker også fram flyseteavgiften som noe som har provosert folk i nord og gjort Venstre svært upopulære. I tillegg mener han det har vært vanskelig å nå fram til partiledelsen og at de ikke ble hørt internt i partiet.

LES OGSÅ:

Målet er 266 kommuner

Partiets listeansvarlige Fredrik Carstens avviser at Venstre er i trøbbel. Han oppfatter at de er omtrent på nivå med tidligere år når det gjelder lister til kommunene.

– Jeg syns arbeidet har vært ganske positivt. Det er litt færre kommuner enn sist, vi hadde 317 lister for fire år siden og målet vårt i år er 266. Det er omtrent det samme når du tar høyde for kommunesammenslåing, sier han. Ifølge Carstens har de nå rundt 200 lister klare. Enkelte av dem i kommuner hvor de normalt ikke har stilt, som Øksnes eller Selbu.

LES OGSÅ: Senterpartiets vekst er inspirerende

Han innrømmer at de har problemer enkelte steder. I noen kommuner har de ikke tro på at de får stilt liste i det hele tatt.

– Nordkapp er en av kommunene hvor det blir vanskelig.

Sviktet distriktene

En oversikt på Venstres nettside over steder hvor de trenger listekandidater viser at det særlig er i distriktskommunene partiet har vansker med å stille lister. Det er Mikkola ikke overrasket over.

– Jeg er overhodet ikke overraska over at de sliter i Finnmark. Regionreformen er en av hovedårsakene. Fylkespartiet støttet denne og har ikke lyktes med å være synlig i noen andre saker. Så er det sykehustriden mellom Hammerfest og Alta som har påvirket en del, tror Mikkola.

LES OGSÅ: Mot valgdrama i Oslo og Bergen – rødt overtak i Trondheim

Venstre-veteran Harestad i Randaberg mener Venstre har sviktet distrikts-Norge.

– Jeg mener de har gått bort fra sine historiske røtter, på venstresiden og i distriktspolitikken. Vi har vært en del folk fra ulike kommuner i Rogaland som har stått på ting som jordvern og annen distriktspolitikk, men det er slått tilbake. Feltet er blitt sterkt forsømt i Venstre, mener Harestad.

Han trekker også fram Venstres støtte til det han mener er sentraliserende reformer som kommunereformen, regionreformen og politireformen. Nå omtales Venstre som et «byparti» i Rogaland, ifølge ham.

– Det jeg merker meg nå, i større grad enn tidligere, er at det gamle Venstre er ute av Venstre. Det er ikke noe igjen av bygde-Venstre, sier han.

LES OGSÅ: Målinger: Ingen lysning for Venstre og KrF

– Demokratisk problem

Vårt Land har tatt en runde til flere fylkesledere og lokale politikere i Venstre, og mange mener det ikke er særskilt for Venstre at det er vanskelig å få folk til å stille på lister. Det omtales som et demokratisk problem av flere.

– Hvis du spør Ap, eller KrF, så sliter de også. Folk sliter med å få folk til å ta på seg den rollen. Lokalpolitikken er utfordrende, og det tror jeg er generelt. Partitilhørigheten er ikke så sterk i lokalpolitikken, du representerer lokalsamfunnet, sier fylkesleder Britt Giske Andersen i Møre og Romsdal.

Hun opplever ikke at regjeringsdeltakelsen er noe stort problem i så måte.

LES OGSÅ: Elendige målinger for flertallsregjeringen

Noen fylkesledere peker også på at de står sterkt i flere små distriktskommuner over hele landet og dessuten mener de det at distriktspolitikk skal være tema på landsmøtet viser at partiet tar feltet på alvor.

Fylkesleder Kjartan Alexander Lunde i Rogaland Venstre deler ikke Harestads syn på Venstres distriktspolitikk. Han beskriver en stor entusiasme for partiet og dessuten at de har fått mange nye medlemmer de siste par årene.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk