– Stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk kommer seinest i juni, i tide til siste statsråd før sommerferien, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Vårt Land traff den nye tros- og livssynsministeren på hans kontor i går.
LES OGSÅ: Grande overrasker med stor livssynspakke
Avgjørelsens time
Nå varsler Ropstad at den borgerlige flertallsregjeringen snart vil avgjøre noen av vår tids store religionspolitiske slag:
• Endelig forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, deriblant finansiering av Den norske kirke og ansvar for vedlikehold av kirkens bygg.
• Stortingsmelding med helhetlig gjennomgang av norsk tros- og livssynspolitikk basert på Stålsett-utvalgets utredning.
• Stortingsmelding om eierskapet til Opplysningsvesenets fond (OVF) – om avkastningen fra statskirkens gamle eiendommer skal gå til Den norske kirke eller staten.
Dermed står Trine Skei Grande (V) sin plan om å legge fram én stor livssynspakke i vår omtrent ved lag.
– Vi satser fortsatt på å legge fram én stor pakke med lovforslag og stortingsmelding. Det er mest hensiktsmessig, for mye henger sammen her. Den varslede stortingsmeldingen om OVF kommer også før sommerferien, sier Ropstad.
LES OGSÅ: Sp: Kirkefallitt fra Venstre
– Skikkelig spurt
– Din partifelle, Geir Jørgen Bekkevold, kritiserte Grandes opplegg. Han mente debatten om de finansielle spørsmålene i lovforslaget ville gå på bekostning av diskusjonen om helheten i tros- og livssynspolitikken?
– Den prinsipielle diskusjonen vil bli godt nok ivaretatt. Det er ikke uvanlig med sånne samlede stortingsmeldinger. Men det blir en veldig stor melding og en skikkelig spurt, svarer Ropstad.
Målet er å lytte til innspill fra flest mulig aktører innen den tid, forsikrer han. Allerede mandag ettermiddag skulle statsråden møte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Livssynspakken vil ikke behandles og vedtas i Stortinget før til høsten.
Den norske kirke
Mens timeplanen står ved lag varsler Granavollplattformen endringer i politikken.
Lovforslaget regjeringen sendte ut på høring i 2017, stilte krav om minst 500 medlemmer for at trossamfunn skulle få statsstøtte. Man måtte dessuten ha fylt femten for å telle som medlem. I den nye plattformen er aldersgrensen forsvunnet og medlemskravet senket til 50.
– Det er en stor seier for KrF, sier Ropstad.
Ordlyden om Den norske kirke er også endret med KrF på laget. Jeløyaplattformen anerkjente kun dens historiske og størrelsesmessige særstilling. Nå slås det fast at regjeringen skal ha en «støttende» tros- og livssynspolitikk. Den skal sikre kirken en finansieringsordning og ressurser så den kan «være til stede i hele landet, utføre kirkens oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livs- situasjoner».
– Det betyr mer penger, Ropstad?
– Den norske kirke blir ikke en salderingspost i budsjettene. Plattformen er tydelig på at vi vil styrke den. Detaljene om hvordan – om det skal være gjennom staten eller kommunene – må vi komme tilbake til. I budsjettavtalen for 2019 fikk vi løftet bevilgningen med 70 millioner. Det er et godt nivå, sier Ropstad, og legger til at kirken skal holdes utenfor regjeringens årlige avbyråkratiseringskutt.
Oslo Misjonskirke Betlehem
Sist KrF hadde ansvar for religionspolitikken – for nær 14 år siden – måtte statsråden være medlem av Den norske kirke. Denne gangen er tre av de fire KrF-erne som skal ferdigstille fremtidens religionspolitikk med i samme frimenighet – Oslo Misjonskirke Betlehem.
– Bør Den norske kirke være bekymret for at dere ikke forstår dens komplekse og omfattende samfunnsrolle?
– Statssekretær Jorunn Halleråker har bakgrunn fra og er medlem i Den norske kirke. Jeg mener regjeringsplattformen viser veldig tydelig at vi er opptatt av kirken, og at den skal ha en særlig stilling i samfunnet. Den skal kunne møte mennesker i alle livssituasjoner over hele landet. Det er bare å sammenligne plattformen fra Jeløya med den nye fra Granavollen, svarer Ropstad.
LES OGSÅ: Går i samme frimenighet, skal lage ny religionspolitikk
OVF-melding
Flere punkter i plattformen – og tema som ikke er omtalt i den – kan Ropstad ikke si så mye om nå. De er ventet å bli gjenstand for dragkamper i regjeringen.
Det gjelder blant annet den varslede stortings- meldingen om Opplysnings- vesenets fond (OVF). Vårt Land kjenner til at temaet ble diskutert på Granavollen, men holdt utenfor erklæringen. Det kan tyde på uenighet partiene imellom.
KrFs primærpolitikk er at Den norske kirke bør ha eierskap til fondet, i det minste bør det lovfestes at mest mulig av overskuddet skal gå til kirken.
Heller ikke fordelingen av ansvar for vedlikehold av Den norske kirkes bygg, deriblant fredede og verneverdige bygg, er avklart ennå. Plattformen slår kun fast at regjeringen vil «utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå». Også dette landes før sommerferien.
– Vi har vært opptatt av vedlikehold, å sikre kirkene. Plattformen er tydelig på at vi skal ha en strategi for verneverdige kirker, men regjeringen har ikke konkludert på hvordan ennå. KrFs ambisjon er at staten må inn og bidra.