Vondt blod bak stemmekrangel i KrF

Skal KrFs veivalg avgjøres ved åpen eller skriftlig avstemning?

Spørsmålet har blitt politisk i sluttspurten mot fredagens ekstraordinære landsmøte. Blå og rød side mobiliserer. Tilliten dem imellom er på bunnivå.

LES OGSÅ: Frp kan torpedere abortseier for KrF

Mistro mellom fløyene

Kort tid etter at Østfold sikret blå overvekt med fem delegater, krevde KrF-topper som ikke vil til rød side at veivalget må tas ved åpen avstemning.

Flesteparten var med på landsstyrets og sentralstyrets enstemmige vedtak om skriftlig avstemning. Nå har de snudd. To begrunnelser går igjen:

• Frykt for et rødt «kupp». At delegater i ly av anonymitet skal skifte side uten å måtte stå til ansvar.

• Frykt for ondt blod og splittelse hvis rød side vinner på denne måten.

Flere er kritiske til hvor nøye Knut Arild Hareide har vært med å påpeke at ingenting er avgjort før landsmøtet, at det er skriftlig avstemning og at delegater kan snu.

På rød side følger reaksjonene samme mønster: De mener de blå har en agenda med avstemningskravet og frykter splittelse. Vi tåler ikke et nytt nederlag etter at de blå overkjørte oss og snøt oss for fire delegater i Rogaland, er omkvedet.

– Vi er en halsbetennelse og en voteringsorden unna at stillingen kunne vært motsatt. Det kan endre seg, oppsumerer sentralstyremedlem Hilde Ekeberg.

Halsbetennelsen var det Anders Tyvand i Vestfold som fikk. Slik tapte de røde en delegat med én stemmes overvekt.

LES OGSÅ: De blå tok siste stikk – Hareide gir ikke opp

Duket for formaliastrid

Dermed er det duket for kamp om formalia på fredagens skjebnemøte – og når landsstyret samles i morgen kveld. Det kan bli stygt, så fremt man ikke når en omforent løsning. For reglene er ikke skrevet i stein.

Et flertall i landsstyret kan endre innstillingen fra skriftlig til åpen avstemning. I KrF er det tradisjon for at det likevel blir skriftlig avstemning hvis fem landsmøtedelegater krever det.

Dette kan blokkeres på to måter:

• Landsstyret kan innstille på en forretningsorden som nekter slike krav. Da behøver motparten flertall på landsmøtet for å få skriftlig avstemning.

• Skulle landsstyret ikke blokkere denne adgangen kan landsmøteflertallet gjøre det når forretningsorden behandles ved møtestart.

KrFs administrasjonssjef Gunnar Rein Olsen var referent da landsstyret og sentralstyret gikk for skriftlig avstemning tidlig i prosessen. Ingen skulle føle seg presset til å stemme mot sin overbevisning, forklarer han.

– Det ville være rart å endre på det. Å kreve åpen avstemning for å vite hvem som stemmer på hva er unormalt. Selv om delegatene er valgt på et syn, er de ikke bundet. Vi må ikke gjøre dette til et spill, sier han.

LES OGSÅ: Det blir bråkemøte dagen før KrF-dramaet

Usikre landsstyremedlemmer

På landsmøtet vil rød side være avhengig av hjelp fra motparten for å stemme ned et forslag om åpen avstemning.

Få Vårt Land har snakket med tror innstillingen fra landsstyret blir endret. Men en stikkprøve viser at enkelte røde landsstyremedlemmer kan bevege seg.

– Jeg har ikke bestemt meg, sier fylkesleder Toril Kristiansen i Oppland.

– Nå mener jeg vi bør stå ved innstillingen, men jeg skal lytte og se om det er grunnlag for en ny vurdering, sier Jan Arne Bremnes fra Trøndelag.

LES OGSÅ: Nærkamp om abort i Oslo

Frykter giftig stemning om mange snur

KrFU-leder Martine Tønnessen og KrF Kvinner-leder Oddbjørg Minos er blant dem som nå sier at delegater som skifter syn må kunne stå til ansvar, ettersom de fleste ble valgt inn på et syn.

Møre og Romsdal-representant Steinar Reiten er på samme linje:

– Partileder og fylkesårsmøter har vært opptatt av å speile meningene i fylkene. Da må vi kunne forvente at de som har fått vår tillit, vil stemme i tråd med synet de ble valgt på. Det blir dobbeltkommunikasjon når man sier at det ikke er så farlig om man skifter syn, sier han til Vårt Land.

Parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan sier til NTB at han frykter «mistenksomhet og mistenkeliggjøring om hvem som har stemt annerledes» hvis mange skifter side i en skriftlig avstemning.

Ifølge Aftenposten åpner også nestleder Kjell Ingolf Ropstad for å ta en diskusjon om åpen eller skriftlig avstemning i landsstyret for å unngå stor formaliadebatt på landsmøtet.

LES OGSÅ: Sps Marit Arnstad ut mot Ropstad og Solbergs abortutspill

– Svekker Ropstad om han går for åpen avstemning

Det får fylkesleder Einar Næs i Telemark til å reagere.

– Mange sier han kan bli en ny leder. Da må han skjønne at han må samle partiet og holde på premisset om skriftlig avstemning som har ligget der hele veien. Blå side har størst seierssjanser. Seierherren har større ansvar for å samle troppene. Da bør han si at han holder på skriftlig avstemning, ellers svekker det hans kandidatur.

Han håper landsstyret ikke bruker makt overfor landsmøtet ved å nekte adgang til å kreve skriftlig avstemning.

– Har du ikke forståelse for frykten for at folk skifter syn?

– Man må regne med at noen skifter syn blant 190 delegater. Skriftlig avstemning har vært et premiss fordi vi har sagt at vi ikke binder delegatene helt, selv om vi har klare forventninger til dem. Noen delegater er heller ikke valgt, men sitter i sentralstyret og stortingsgruppa, svarer Næs.

Kjell Ingolf Ropstad skriver til Vårt Land at han «hele tiden har svart at dersom dette skal endres er det landsstyret eller landsmøtet som må bestemme det. Jeg bøyer meg for flertallet der».

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensa

Bekjennelsesparagrafen

Vårt Land kjenner til at noen av KrF-profilene som har tatt til orde for åpen avstemning nå, selv tilhørte mindretallet som krevde skriftlig avstemning om bekjennelsesparagrafen i 2011 og 2013. Deriblant Aud Kvalbein, Tove Welle Haugland og Marie Ljones Brekke.